Senioradvokkat Krisrin Sande - Personskadeadvokat1

Senioradvokat Kristin Sande har hatt mange klienter som har utviklet asbestrelatert sykdom i sitt arbeid. Hennes erfaring er at også mange andre arbeidsgrupper enn de som har drevet med tradisjonelt bygningsarbeid kan ha vært utsatt for asbesteksponering. Det kan være arbeidstakere som har oppholdt seg i nærheten av rivningsarbeid, uavhengig av bygningsarbeidet i seg selv. Foto: PersonskadeAdvokat1 AS

I 1985 ble det innført et totalforbud mot bruk av asbest i Norge. Til tross for forbudet finnes det fremdeles asbest i svært mange bygninger og anlegg. Dersom disse bygningene rives eller bearbeides vil det ofte frigjøres asbeststøv som kan være farlig å puste inn. En fersk rapport fra Arbeidstilsynet viser likevel at flertallet av norske kommuner og fylkeskommuner ikke har gjennomført kartlegging av asbest i sine bygg.

– Vi blir kontaktet av mange som ikke har vært kjent med at de har vært eksponert for asbest før de blir alvorlig syke, forteller Sande. Mange offentlige arbeidsplasser tar for lett på dette ansvaret.

Asbestrelatert sykdom

Asbest er en gruppe fibrøse mineraler som består av hydrogen-magnesium-silikater. I Norge finnes asbest i berggrunnen, men har ikke vært utvunnet kommersielt. De asbestmaterialene som er brukt i Norge har derfor i hovedsak blitt importert. Asbest ble ansett for å være svært anvendelig fordi det er varmeisolerende og brannsikkert, og fibrene er fleksible og sterke.

Samtidig har det vist seg at innånding av asbeststøv er svært helseskadelig. Asbeststøv oppstår når asbesten skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger. Støvet kan forårsake alvorlig sykdom, blant annet lungekreft, tykktarmkreft og kreft i lungehinnen (mesoteliom). Mesoteliom forekommer nesten bare hos personer som har vært utsatt for asbeststøv, og er derfor en klar indikasjon på asbesteksponering.

Røyking kan øke risikoen for lungekreft ved asbesteksponering. Det er likevel viktig å være klar over at det ikke betyr at erstatningen automatisk avskjæres.

– Vi blir kontaktet av arbeidstakere som har røyket gjennom flere år, og som lurer på om det betyr at de ikke har krav på erstatning for den asbestrelaterte sykdommen, sier Sande. Røyking kan inngå som en av årsaksfaktorene, men i mange tilfeller må hele sykdommen godkjennes som yrkessykdom. Det er derfor viktig å melde til både NAV og forsikringsselskap for å få dette vurdert.

Andre sykdommer som er forbundet med eksponering for asbest er pleuraplakk (forkalkninger i lungehinnen) asbestose, asbestpleuritt, perikarditt og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). For pleuraplakk skal det relativt lav eksponering til før sykdommen utvikles. I likhet med mesoteliom er pleuraplakk en klar indikasjon på asbesteksponering hos arbeidstaker, og bør utredes videre med tanke på yrkessammenhengen.

Asbestrelatert sykdom utvikler seg vanligvis over tid. For lungekreft går det vanligvis minst 10 år, mens for mesoteliom kan det gå opp til 30-40 år.

Eksponering på arbeidsplassen

Enkelte arbeidsgrupper har tradisjonelt vært særlig utsatt for asbesteksponering, for eksempel ansatte innen bygge- og rivningsbransjen, andre håndverkere og driftspersonell. Også unge og utenlandske arbeidstakere er særlig utsatt på grunn av mangelfull informasjon og opplæring. I sin rapport konkluderer Arbeidstilsynet med at det er for lite kunnskap om hvor det kan finnes asbest, og hvilket ansvar bygningseiere og arbeidsgivere har for å beskytte sine arbeidstakere.

Arbeidstilsynet understreker at asbestarbeid som utføres med riktig verneutstyr og i tråd med forskriftsbestemmelsene ikke medfører økt helserisiko. Det er også årsaken til at alle virksomheter som skal håndtere asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet.

– Problemet oppstår når arbeidsgiver ikke har oversikt over asbestholdig materiale, og arbeidstakere blir eksponert for asbest uten å være klar over det, sier Sande. Når vi vet at det er en alvorlig helserisiko ved å være utsatt for asbeststøv er det kritikkverdig at offentlige bygningseiere og andre private aktører ikke har større oversikt over omfanget av asbest i egne bygg.

Det er også viktig å være klar over at mange andre arbeidsgrupper kan ha vært utsatt for asbesteksponering enn de som har drevet med tradisjonelt bygningsarbeid. Det kan være arbeidstakere som har oppholdt seg i nærheten av rivingsarbeid, uavhengig av bygningsarbeidet i seg selv.

Erstatning asbest - Advokat Oslo

I følge en fersk rapport fra Arbeidstilsynet er det fremdeles mange arbeidstakere i Norge som blir eksponert for asbest uten å være klar over det. Asbeststøvet kan lede til alvorlig sykdom, blant annet lungekreft, tykktarmkreft og kreft i lungehinnen. Andre sykdommer som er forbundet med lungekreft er pleuraplakk, asbestose, asbestpleuritt, perikarditt og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Foto: Shutterstock

Melde til NAV

Arbeidsgiver har i utgangspunktet plikt til å sende skademeldingsskjema til NAV ved yrkesskade og yrkessykdom. Dette er imidlertid ikke så enkelt i yrkessykdomstilfellene, fordi arbeidsgiver ikke alltid er kjent med sykdomsforløpet. I mange tilfeller er også den ansatte allerede ut av jobb. Du kan derfor melde om mulig yrkesrelatert sykdom til NAV selv.

Dersom NAV godkjenner sykdommen som yrkessykdom kan du søke om ménerstatning.
Ménerstatning skal kompensere for den varige funksjonsnedsettelsen som sykdommen har ført til, og utmåles på bakgrunn av varig medisinsk invaliditetsgrad. Den medisinske invaliditetsgraden må være minst 15 % for at den skal gi rett til erstatning, og for kreftsykdommer vil det som regel være tilfellet.

Ved alvorlig kreft er det viktig å få utbetalt ménerstatningen så raskt som mulig. Det skyldes at ménerstatningen er personlig, og erstatningsposten bortfaller hvis skadelidte dør før varig medisinsk invaliditetsgrad er fastsatt.

Yrkesskadeerstatning fra forsikringsselskapet

Arbeidsgiver er pliktig til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte, og du kan ha krav på erstatning fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap. Forsikringsselskapet kan dekke påført tap, tap i framtidig erverv og rimelige og nødvendige utgifter som du ikke får dekket av det offentlige. Påført inntektstap skal i prinsippet dekkes krone for krone, mens fremtidig inntektstap beregnes etter standardiserte regler.

Du kan også ha krav på ménerstatning fra forsikringsselskapet. Som også nevnt ovenfor er det viktig å få utbetalt ménerstatningen raskt fra forsikringsselskapet i tilfeller med alvorlig kreft. Sykdommen bør derfor meldes til forsikringsselskapet så snart man mistenker at det dreier seg om en yrkessykdom. Det er forsikringsselskapet til den arbeidsgiveren som skadelidte er ansatt hos når sykdommen blir konstatert som er ansvarlig for å utbetale erstatning etter loven.

En sykdom anses konstatert etter yrkesskadeforsikringsloven på det tidspunktet da skadelidte første gang søkte legehjelp for sykdommen. Det betyr at en sykdom kan være konstatert etter loven lenge før diagnosen blir stilt. Hvis du ikke lengre er i jobb er det forsikringsgiveren til din siste arbeidsgiver som er ansvarlig. Det er praktisk viktig i mange saker, ettersom flere har måttet slutte i jobben før spørsmålet om erstatning dukker opp.

– Vi blir kontaktet av mange som har utviklet asbestrelatert sykdom i sitt arbeid, eller som mistenker dette, sier Sande. For noen er sykdommen allerede kommet langt, og det haster med å få på plass godkjenningsvedtak fra NAV og ansvarserkjennelse fra forsikringsselskapet. Både NAV og forsikringsselskapene har praksis for å prioritere de alvorligste tilfellene, men det kan likevel være vanskelig å navigere i systemet. Hvis du lurer på om du kan ha krav på erstatning oppfordrer vi deg til å ta kontakt. Vi gir deg en gratis vurdering av din skadesak, og kan gi deg råd og veiledning i den videre prosessen overfor NAV og forsikringsselskapet.

Kilder:

https://www.arbeidstilsynet.no/nyheter/kreftfarlig-asbest-er-fremdeles-en-fare-for-mange-arbeidstakere/
https://www.arbeidstilsynet.no/nyheter/arbeidstilsynet-varsler-flere-asbesttilsyn-og-strengere-reaksjoner/
https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/asbest/