Har barnet ditt vært utsatt for en ulykke, og fått en personskade? Da bør du lese dette.

Senioradvokkat Krisrin Sande - Personskadeadvokat1

Senioradvokat Kristin Sande har til enhver tid mange barneforsikringssaker. I denne artikkelen redegjør hun for hva du særlig bør være oppmerksom på dersom du har en slik sak. Foto: PersonskadeAdvokat1 AS

Barna våre er det viktigste vi har, og mange av oss har tegnet barneforsikring for det tilfellet at det skulle skje noe uforutsett. Ifølge Finans Norge var over 650.000 barn forsikret i 2022, noe som tilsvarer omtrent halvparten av alle barn i Norge.

En barneforsikring kan blant annet gi en engangsutbetaling hvis barnet blir utsatt for en ulykke eller sykdom. Noen forsikringer dekker også utgifter i forbindelse med skade og sykdom, eller dagpenger for foresatt som må være til stede på sykehus.

De fleste av oss tenker at det bør være en selvfølge at barnet får utbetalt den erstatningen som hun eller han har krav på. Vi som jobber med erstatningsrett opplever likevel mange av de samme utfordringene ved barneforsikringer som ved andre forsikringer, blant annet uenighet om fastsettelse av varig medisinsk invaliditetsgrad.

Vurdering av varig medisinsk invaliditetsgrad

Medisinsk invaliditet er et begrep på den fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelsen som en bestemt skade eller sykdom gir. Invaliditetsgraden fastsettes på objektivt grunnlag, og har ingen sammenheng med arbeidsevnen.

Varig medisinsk invaliditetsgrad bør fastsettes av spesialister, og det vil sjelden være tilstrekkelig at saksbehandlr selv foretar en slik vurdering. Det er derfor vanlig praksis at forsikringsselskapet legger frem saken for sin rådgivende lege. Formålet med bruken av rådgivende leger er å sørge for at like skader får lik vurdering.

Fra skadelidtes ståsted er det imidlertid flere utfordringer med denne ordningen. Rådgivende lege er ansatt i forsikringsselskapet, noe som kan skape problemer med objektiviteten. De fleste leger som er ansatt i forsikringsselskapet vil nok hevde at de vurderer hvert skadetilfelle helt uavhengig av ansettelsesforholdet. Problemet ligger likevel i hvordan denne bindingen fremstår utad, og hvordan det oppleves for skadelidte. Skadelidte bør få en så objektiv og nøytral vurdering av skaden som mulig.

Videre er det noen ganger tilfeldig hva slags bakgrunn rådgivende lege har. For at vurderingen av varig medisinsk invaliditetsgrad skal bli så riktig som mulig er det nødvendig med rett kompetanse. En allmennlege vil for eksempel sjelden ha god nok erfaring og kunnskap om barneortopedi.

Den største utfordringen er likevel at rådgivende leger ikke innkaller til undersøkelse, og har ofte sparsomt med informasjon om selve hendelsesforløpet og symptomene. Rådgivende lege har kun tilgang til det som er gjengitt i journalene, og det er ikke nødvendigvis nok. Denne problemstillingen oppstår særlig hos barn, ettersom det gjerne er foreldrene som har dialogen med behandlende leger.

I senere tid har forsikringsselskapene i større grad satt ut vurderingen av varig medisinsk invaliditetsgrad til eksterne firma som tilbyr tjenester innen saksbehandling. Slike firma har ofte en samling med spesialister med ulikt kompetansefelt.

Fordelen med denne ordningen er at forsikringsselskapene har flere spesialister å spille på, særlig med tanke på valg av kompetansefelt.

De samme utfordringene gjør seg imidlertid også gjeldende ved bruk av slike eksterne firma. Legen innkaller verken til undersøkelse eller samtale, slik at vurderingen blir basert på det som er tilgjengelig av journalmateriale. Selskapene har også anledning til å reservere seg mot å bruke leger de ikke ønsker. På samme måte som ved bruk av interne rådgivende leger blir det et spørsmål om objektivitet og nøytralitet fra skadelidtes ståsted.

Det beste alternativet er derfor ofte om partene kan enes om å bruke en uavhengig spesialist. Mange spesialister påtar seg slike oppdrag ved siden av deres vanlige arbeid.

Barneforsikringen gjelder til barnet fyller 26 år, eller ut det året barnet fyller 26 år. I de fleste saker benytter forsikringsselskapene egne rådgivende leger som kun vurderer skaden ut fra den skriftlige dokumentasjonen. Dette fører ofte til at den varige medisinske invaliditetsgraden blir satt for lavt, og skadelidte går slik sett glipp av store erstatningsbeløp. Foto: Shutterstock

Egen veiledende invaliditetstabell for sykdommer hos barn

I de fleste personskadesaker har det vært vanlig å ta utgangspunkt i Forskrift om menerstatning ved yrkesskade av 21.04.1997 nr. 373 for å fastsette varig medisinsk invaliditetsgrad. I forskriften inngår det invaliditetstabell, hvor en rekke skadetyper er listet opp. I pasientskadesaker er det i tillegg utviklet en egen Forskrift om menerstatning ved pasientskader av 01.03.2021 nr. 622.

Forsikringsselskapene mente at invaliditetstabellen for yrkesskadesaker ikke var tilstrekkelig tilpasset barn og unge, og at den heller ikke hadde god nok dekning for sykdommer. Finans Norge satte derfor ned en arbeidsgruppe i 2016 for å lage et veiledende supplement til Forskrift om menerstatning ved yrkesskade. Denne tabellen er særlig rettet mot vurderinger av varig medisinsk invaliditet ved sykdom hos barn og ungdom.

Tabellen omfatter kun enkelte sykdommer; nevrologiske tilstander, psykiatri, hjerte- og sirkulasjonssykdommer, mage- og tarmsykdommer, endokrinologi og metabolske sykdommer, revmatologi, kreft og hørsel. Tabellen er ment å være et supplement til Forskrift om menerstatning ved yrkesskade, og ikke en erstatning eller revisjon.

På mange måter kan en særskilt tabell for barn være fordelaktig, særlig ved at den inkluderer en rekke sykdommer som ikke er listet opp i Forskrift om menerstatning ved yrkesskade

Samtidig er tabellen relativt ny, og er utarbeidet i hovedsak av en arbeidsgruppe med juridisk, forsikringsfaglig og medisinsk kompetanse fra forsikringsselskapene. Når det først skal utarbeides et supplement Forskrift om menerstatning ved yrkesskade kan det stilles spørsmål ved om det hadde vært naturlig med et bredere nedslagsfelt på arbeidsgruppesiden.

Dekning av utgifter til advokat?

De fleste barneforsikringer dekker som utgangspunkt ikke utgifter til advokat. I noen tilfeller kan selskapet likevel gå med på å dekke advokatbistand, særlig hvis det er spørsmål om å innhente vurdering fra en ekstern og uavhengig spesialist.

I mange tilfeller er det mulig å søke om rettshjelpsdekning via rettshjelpsforsikringen i innboforsikringen. Det forutsetter at det foreligger en tvist med det ansvarlige forsikringsselskapet, for eksempel i form av uenighet om medisinsk invaliditetsgrad eller bruk av sakkyndig. Hvilke tvister som er omfattet, og hvilke som er unntatt, fremgår av den enkelte forsikringen.

Skulle man få innvilget rettshjelpsdekning har man dekning for både advokatutgifter og sakkyndig vurdering opp til forsikringssummen, vanligvis kr. 100.000,-. I tillegg må det betales en fast egenandel på kr. 2.000-4.000,-, samt 20 % av det overskytende som brukes.

Vi i PersonskadeAdvokat1 jobber spesialisert med personskader, og bistår i en rekke barneforsikringssaker. Hvis du lurer på om du eller ditt barn kan ha krav på erstatning oppfordrer vi deg til å ta kontakt. Vi gir deg en gratis vurdering av din skadesak, og kan gi deg råd og veiledning i den videre prosessen. Ta gjerne kontakt på telefon 22883060, på e-post: post@personskadeadvokat1.no eller bruk vårt kontaktskjema.