Advokat Mette Berget Bråthen bistår mange klienter som har utviklet ulike yrkessykdommer. Hun er opptatt av at det er behov for økt bevissthet om temaet, og at legers samarbeid med Arbeidstilsynet er viktig for å få ned antallet tilfeller av yrkessykdom.

Hvert år melder norske leger fra om over 2000 tilfeller av arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet. Likevel antas det at de reelle tallene er langt høyere.

Alle leger er pliktige til å melde mistanke om yrkessykdom til Arbeidstilsynet. Meldeplikten er forankret direkte i arbeidsmiljøloven.

Arbeidstilsynet fører statistikk over mottatte meldinger, og en rapport med statistikk over meldte tilfeller for perioden 2013-2017 er nå publisert. Rapporten finner du her https://www.arbeidstilsynet.no/om-oss/statistikk/statistikk-meldinger-om-arbeidsrelaterte-sykdommer/

På tross av at det føres detaljert statistikk over legers melding av arbeidsrelatert sykdom mener Arbeidstilsynet at rapporten ikke kan brukes til å anslå omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge. Dette skyldes mistanke om stor underrapportering.

Når utløses meldeplikten

Det er kun mulig å spekulere i årsaken til at ikke alle leger følger den lovpålagte meldeplikten.

En av grunnene kan være en mistolkning av regelverket. Meldeplikten utløses nemlig allerede ved mistanke om årsakssammenheng mellom sykdommen og arbeidsrelaterte forhold. Det er ikke krav om at det er tatt endelig stilling til dette.

Trolig er ikke alle leger klar over at meldeplikten utløses allerede ved mistanke og dette kan derfor føre til underrapportering.

Videre kan underrapporteringen selvsagt også skyldes mangel på kunnskap om meldeplikten i det store og det hele.

En annen årsak kan være den evige tidsklemma. Fastleger har svært mange pasienter og er presset på tid. Oppgaver som ikke direkte får betydning for pasientens behandling eller helse kan derfor bli bortprioritert. Arbeidstilsynet har forsøkt å møte dette med at det i det minste gis en godtgjørelse til legen dersom meldeskjemaet er korrekt utfylt.

Når en pasient oppsøker fastlegen kan også fokuset raskt legges på symptomer og eventuell behandling av disse. Det blir kanskje ikke alltid oppdaget at årsaken til symptomene kan ligge i forhold på arbeidsplassen. Sykdommen meldes da naturligvis heller ikke inn til Arbeidstilsynet.

Hva viser statistikken?

Statistikken for perioden 2013-2017 viser at det har vært en nedgang i antall meldinger om sykdom som skyldes arbeidsrelaterte forhold. I 2013 ble det meldt om 2842 tilfeller av yrkessykdom, mens tallet i 2017 var 2203. Altså en nedgang på over 500 meldinger.

Spørsmålet er naturligvis om det faktisk er en nedgang i antall tilfeller, eller om nedgangen skyldes at leger i mindre grad følger opp meldeplikten. Dette har vi ikke svar på. Arbeidstilsynet er avhengig av meldinger for å plukke opp sykdom som skyldes forhold på arbeidsplassen og har derfor ingen mulighet til å sikre seg mot eventuelle mørketall.

Før vi går nærmere inn på tallene må det vises til en viktig avgrensning i statistikken. Meldinger om arbeidsrelatert sykdom innen luftfart, sjøfart, fiske og fangst og på norsk sokkel inngår ikke i statistikken. Dette innebærer alene at statistikken ikke er representativ for antall yrkesutløste sykdommer i den samlede norske arbeidsstokken.

I statistikken er sykdommer plassert i kategorier etter hvilke plager de utløser. Sykdommer i øre og ørebensknuten topper soleklart statistikken. For 2017 utgjør dette hele 47 % av tilfellene, mens sykdommer i åndedrettsystemet, og muskel og skjelettsymptomer følger etter med henholdsvis 12 % og 9 %. Disse tre gruppene har toppet statistikken i hele perioden, men enkelte justeringer i prosentfordelingen. I 2013 utgjorde sykdommer i øre og ørebensknuten hele 68 % av meldingene, mens det etter det gradvis har gått nedover mot 47 % i 2017.

Her er spørsmålet igjen om statistikken gir et bilde av bedre bruk av verneutstyr for støyskader og andre forebyggende tiltak knyttet til dette, eller om statistikken kun viser toppen av et mulig isfjell.

Statistikken skiller ikke bare på diagnose, men også på næring. Her utgjør Industri og Bygg- og anlegg de største sektorene med henholdsvis 28 % og 20 % av tilfellene i 2017. Disse sektorene har toppet statistikken i hele perioden, og hele veien har Industri stått for noen prosent fler av tilfellene.

Både for diagnose og næring har altså fordelingen vært relativt jevn i perioden, og statistikken gir derfor ikke inntrykk av at det er enkelte sektorer som har satset mye på å redusere arbeidsrelatert sykdom. Siden statistikken ikke nødvendigvis er representativ er det likevel vanskelig å konkludere.

Leger kan bidra til å forebygge yrkessykdom ved å overholde meldeplikten til Arbeidstilsynet. Vi i PersonskadeAdvokat1 ønsker å bidra til kunnskap om meldeplikten for å redusere mørketallene. Foto: Shutterstock.

Verktøy til forebygging

En av hovedgrunnene til at Arbeidstilsynet fører statistikk over legers melding om arbeidsrelatert sykdom er for å ha mulighet til å sette inn målrettede og nødvendige tiltak for å få ned tallene på sykdomstilfeller som skyldes forhold på arbeidsplassen.

Dersom legene ikke følger meldeplikten får dette dermed betydning for Arbeidstilsynets mulighet til å drive aktivt og målrettet forebyggende arbeid. Underrapportering kan gjøre det vanskelig å få et bilde av risikonæringer og det gjør det utfordrende og følge utviklingen på en gitt diagnosegruppe.

Statistikken gir likevel klare indikasjoner, men det forebyggende arbeidet blir altså ikke så treffsikkert som det kunne ha vært. Informasjon og kunnskapsøkning rundt legers meldeplikt kan derfor forhåpentligvis føre til at flere leger overholder meldeplikten. Dette ønsker vi i PersonskadeAdvokat1 å bidra til gjennom dette innlegget.

Vi håper at bevissthet rund arbeidsutløst sykdom både skaper engasjement hos arbeidsgiver, arbeidstakere og organisasjoner, og at pasienten derfor også kan bidra til å øke legers bevissthet rundt meldeplikten.

Sammen vil økt engasjement og flere meldinger føre til at statistikken blir til det treffsikre verktøyet den er ment å være.

Dette gir igjen Arbeidstilsynet mulighet til å sette inn tiltak som forhåpentligvis kan redusere antallet sykdommer som skyldes forhold på arbeidsplassen. En nedgang i antallet yrkessykdommer er både arbeidsgiver, arbeidstaker og samfunnet for øvrig tjent med.

Ikke all arbeidsutløst sykdom godkjennes av Nav

Folketrygdloven og yrkesskadeforsikringslovens vilkår for yrkessykdom er langt strengere enn hva som skal til for å utløse legers meldeplikt.

Dette betyr at ikke alle sykdommer som meldes til Arbeidstilsynet som arbeidsrelatert sykdom oppfyller vilkårene for yrkessykdom. På den andre siden kan du ha en yrkessykdom selv om din lege ikke har meldt dette til Arbeidstilsynet.

Vi i PersonskadeAdvokat1 jobber spesialisert med yrkessykdomssaker. Vi gir deg en gratis vurdering av din yrkessykdomssak og gir en vurdering av om sykdommen faller inn under Folketrygdloven og yrkesskadeforsikringslovens regler og dermed utløser erstatningsplikt.

Selv om sykdommen ikke kvalifiserer til yrkessykdom kan plagene likevel gi rett til erstatning for eksempel under private uførekapitaldekninger, forsikringer for kritisk sykdom eller ulike helseforsikringer.

Er du i tvil anbefaler vi at du tar kontakt i dag og vi vil gi deg en kostnadsfri vurdering av din yrkessykdomsak.