Advokatfullmektig Hilde Karlsen - Personskadeadvokat 1 AS

Advokatfullmektig Hilde Karlsen har mange klienter som har fått tinnitus. Hun mener forsikringsselskapene ofte forsøker å tone ned de psykiske følgeplagene. Foto: PersonskadeAdvokat1 AS

Erstatning ved hørselsskade og tinnitus (øresus)

Over halvparten av meldingene om yrkesskader som Arbeidstilsynet mottar gjelder hørselskader. Tap av hørsel som skyldes støy på arbeidsplassen er den vanligste yrkesskaden i Europa.

Ifølge Nasjonalt overvåking av arbeidsmiljø (NOA) oppga i 2016 om lag 9 prosent av alle yrkesaktive, at de en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer ble de utsatt for så sterk støy at de må stå inntil hverandre og rope høyt for å bli hørt. Det tilsvarer 220 000 yrkesaktive.

Mange med hørselskade beskriver at de har øresus (tinnitus), og det anslås at fire av fem med tinnitus har hørselskade. Kronisk øresus fører ofte til søvnmangel. Hodepine og konsentrasjonsvansker er også vanlig. Det kan videre har følger for arbeidsevnen, og medføre redusert evne til å følge opp familie, venner, og utøve fritidsaktiviteter. Mellom 10-15% av befolkningen har øresus, og omkring 6% av den norske befolkning lider av tinnitus i så stor grad at det går utover livskvaliteten.

Fastleger/bedriftsleger følger ikke alltid opp hørselskader, tinnitus og følgetilstander av disse i tilstrekkelig grad. Særlig øresus og psykiske følgeplager synes å bli mangelfullt utredet og behandlet. Videre følger mange leger ikke opp sin plikt til å melde øresus og psykiske plager etter hørselskade som yrkessykdom til NAV. Mange arbeidstakere er heller ikke kjent med at det kan være en sammenheng mellom hørselskade, tinnitus og psykisk helseplager. Noen kan kanskje også synes det er tabu å melde fra om at de ikke klarer arbeidet og/eller følge opp familien og venner slik de gjorde før, når årsaken ikke er synlig og kjent, forteller advokatfullmektig Hilde Karlsen.

Mange kan gå glipp av betydelige erstatningsutbetalinger, fordi de ikke har tilstrekkelig kjennskap til hvilke rettigheter de har ved hørselskade og tinnitus.

Hva er hørselsskade?

Lydtrykk kan skade hørselsorganet fysisk og gi hørselsskade.

Hvor høyt trykk en person tåler er individuelt, og potensielt kan all høy lyd skade hørselen.

En hørselskade skjer typisk ved en eksplosjon eller gjennom arbeid i støyete arbeidsmiljø over tid. En hørselskade kan også inntre etter slag mot hodet etter fall, eller hvor fysisk gjenstand slår mot hodet med en viss kraft og tyngde.

Symptomer på at det har skjedd en hørselsskade er dottfornemmelse i ørene, øresus (tinnitus), kvalme og svimmelhet. Mange blir også mer sensitive for lyd og tolerer i mindre grad like høy lyd som tidligere (hyperakusis).

En hørselskade kan bekreftes ved måling av hørselen (audiometri). Hørselstap måles i desibel (dB). Ved hørselsmåling angis den laveste lyden i dB du er i stand til å høre. Terskelen for normal hørsel er 0-20 dB. Ved hørselstap over 60-70 dB hører du ikke normal tale, og over 90-100 dB kan du ikke høre høye rop.

Et audiogram er en kurve som angir hva en person hører på ved ulike frekvensnivåer. Ved hørselskade vil audiogrammet ha en karakteristisk kurve med brått fallende diskanthørsel.

Bilde: Audiogram som viser karakteristisk kurve for hørselskade

Tinnitus og psykisk helse etter hørselskade

Å miste hørselen gradvis eller plutselig kan for mange by på store utfordringer, og mange opplever nedsatt livskvalitet.

Som nevnt over kan øresus være et symptom på at det har oppstått en hørselskade, men det kan også være en selvstendig lidelse. Tinnitus er ikke en sykdom, men et symptom på at samarbeidet med øret og sentrale funksjoner i hjernen ikke fungerer slik det vanligvis gjør. Øresus kan være forbigående, men kan også bli varig, og kan endre karakter.

Når du har tinnitus, opplever du å høre lyd uten en ytre lydkilde, det er en lyd bare du selv hører. Støyfornemmelsen (øresus) kan arte seg som et sus, surr, brusing, motorlyd, ringing eller som en pipelyd. Lyden kan være pulserende eller klikkende, og intensiteten kan variere fra person til person, og fra et øyeblikk til det nest. Lyden kan oppleves i ett øre eller begge, eller fra et diffust område i hodet.

Vanlige tilleggsplager ved varig tinnitus er søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, nedsatt hukommelse, forskjellige grader av nedstemthet, depresjon, angst, uro, forskjellige stressymptomer som hodepine, muskelspenninger, muskelsmerter, irritabilitet og lav toleranseterskel, redusert overskudd til familie og venner, sosial tilbaketrekking.

Øresus og psykiske virkninger kan i mange tilfeller være så omfattende at de krever egen utredning og behandling, ut over behandling for nedsatt hørsel, påpeker advokatfullmektig Karlsen.

Erstatning ved hørselskade, tinnitus og psykiske plager

Nedsatt hørsel på grunn av skade på øret og øresus, kan gi rett til erstatning. Dersom symptomene går over, vil det normalt ikke være grunnlag for erstatning, med mindre plagene har vært så betydelige at de har medført tap av inntekt.

Hørselskade og utvikling av tinnitus skjer som nevnt ofte på arbeidsplassen, og rett til erstatning utløses da av arbeidsgivers yrkesskadeforsikring.

Hørselskade og tinnitus oppstått under arbeid bør også meldes til NAV, og kan bli godkjent som yrkesskade/yrkessykdom, som igjen kan utløse rett til erstatning fra NAV.

Hørselskade og tinnitus etter en trafikkulykke vil dekkes av bilansvarsforsikringen, mens ulykke som skjer på fritiden og medfører hørselskade dekkes av annen ulykkesforsikring. Dersom annen person ved et uhell har påført deg en hørselsskade, kan du ha rett på erstatning fra forsikringsselskapet der vedkommende har sin innboforsikring. Dette da det under denne er innbakt en ansvarsdekning som dekker denne type skader.
Dersom hørselskade og tinnitus gir alvorlige følger for arbeidsevne og psykisk helse, kan det være viktig å få avklart om du har en selvstendig psykisk lidelse som har årsakssammenheng med hørselskaden og tinnitusplagene. Dersom dette er tilfellet, så kan du også ha krav på erstatning for konsekvensene som den psykiske skaden har medført.

Aktuelle erstatningsposter ved hørselskade, tinnitus og psykiske følgeskader kan være menerstatning, erstatning for utgifter, erstatning for tapt hjemmearbeidsevne og erstatning for tapt inntekt.

Manglende utredning av tinnitus leder ofte til at man går glipp av betydelig erstatningsutbetalinger. Her kan du lese mer om hvilke rettigheter du har dersom du får hørselskade og øresus. Foto: Shutterstock

Særlig om menerstatning ved hørselskade og tinnitus

Du kan ha krav på menerstatning dersom hørselskaden og tinnitus med eventuelle psykiske virkninger vedvarer over tid. Videre har du rett til menerstatning dersom dine helseplager har medført en skadebetinget medisinsk invaliditet på minst 15%.

I følger «invaliditetstabellen» pkt. 1.3.2 kan en hørselskade utgjøre fra 1-65% varig medisinsk invaliditet. Som tidligere nevnt vil en hørselsmåling avklare om og hvor betydelig en hørselskade er. Dette fremgår nærmere av invaliditetstabellen pkt. 1.3.2, som viser til verdiene i et audiogram oppgitt i desibel (dB).

I tillegg fremgår det av invaliditetstabellen pkt. 1.3.2 at medisinsk invaliditet knyttet til tinnitus maksimalt vil kunne utgjøre 5%.
Psykiske plager som posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og tilpasningsforstyrrelser som følge av støyrelatert hørselsnedsettelse eller skaderelatert hørselsnedsettelse, kan gi en prosentsats opp til 34 prosentpoeng varig medisinsk invaliditet, se invaliditetstabellen pkt. 1.10.1.

For at menerstatningen skal bli mest mulig riktig utmålt for hørselskade og tinnitus, betinger det at du blir utredet og vurdert av en lege som har spesialisert seg på øre-nese-halssykdommer. Når det gjelder psykiske følgevirkninger, kan det videre være viktig å få avklart om det foreligger en selvstendig psykisk lidelse som har årsakssammenheng med hørselskaden og tinnitusplagene. Dette vil som oftest kreve en tilleggsvurdering av en psykiater eller en psykolog som er spesialisert på psykiske virkninger av hørselskade og tinnitus, forteller Karlsen, som har mange klienter med hørselsskade.

Hvorfor bør du bruke spesialisert advokat når du har blitt påført hørselskade og/eller tinnitus?

Vår erfaring er at en ØNH-spesialist ofte fastsetter maksimalt 10% varig medisinsk invaliditet for hørselskade og tinnitus. En tilleggsvurdering av de psykiske plagene vil kunne gi ytterligere prosentpoeng. En helhetlig vurdering vil derfor kunne gi en varig medisinsk invaliditet over 15%, som gir rett til menerstatning fra NAV og forsikringsselskapene, samt ytterligere begrunne et erstatningsmessig inntektstap.

Vi erfarer at forsikringsselskapene gjennomgående bagatelliserer omfanget og alvoret av vanlige følgeskader ved tinnitus og hørselskade, og behovet for å få en tilleggsvurdering av de psykiske virkningene nedtones. Selskapene viser for eksempel til at en ØNH-spesialist er sakkyndig på hørselskader og tinnitus, og at de psykiske plagene vil bli tilstrekkelig vurdert i forbindelse med tinnitus. Dette vil vi ofte ikke være enig i, da en ØNH-spesialist ikke er kompetent til å vurdere de psykiske plagene.

Mange av de som kontakter PersonskadeAdvokat1 opplyser om psykiske plager i tillegg til hørselskade og tinnitus. Som spesialister på erstatning ved personskade, er vi godt kjent med sammenhengen mellom hørselskade, tinnitus og psykiske plager, og vi vil sørge for at du blir vurdert av rett spesialist, og om nødvendig både av en ØNH-spesialist og en psykiater.

Det følger både av yrkesskadeforsikringsloven og skadeerstatningsloven at du skal få dekket rimelig og nødvendige utgifter til advokatbistand i erstatningssaken.

Dersom du opplever at du har fått redusert hørsel og/eller øresus etter akutt støyskade eller høyt støynivå over tid, kontakt oss gjerne for en vurdering av din ertatningssak. Vi i PersonskadeAdvokat1 tilbyr alltid en gratis og uforpliktende vurdering av din skadesak.