Hvis du er påført en yrkesskade eller yrkessykdom kan du ha krav på en rekke særfordeler fra NAV. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste rettighetene.

Advokat Kristin Sande jobber spesialisert med yrkesskader og yrkessykdommer. Hun anbefaler at flere undersøker nærmere hva de har krav på etter en skade. Foto: PersonskadeAdvokat1 AS

Hva er en yrkesskade?

Folketrygdloven definerer yrkesskade som personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket. Visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning i arbeid, klimasykdommer og epidemiske sykdommer skal likestilles med yrkesskade.

Yrkesskadedekningen gjennom folketrygden gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Dekningen gjelder også for elever, studenter og deltakere på tiltak, så fremt skaden oppstår på arbeidsstedet i arbeidstiden eller på undervisningsstedet i undervisningstiden.

Melding om skaden til NAV

Arbeidsgiver skal skrive skademelding så snart som mulig, og har også plikt til å sende skademeldingsskjema til NAV.

– Det er lurt å følge opp om arbeidsgiver har meldt skaden til NAV, sier Sande. Be også arbeidsgiver om kopi av meldingen som sendes. Årsaken er at en yrkesskade må meldes innen ett år etter at ulykken skjedde, mens en yrkessykdom må meldes innen ett år fra medlemmet ble klar over årsaken. NAV kan i visse tilfeller gjøre unntak fra meldefristen.

Hvis arbeidsgiver ikke har meldt skaden eller sykdommen til NAV kan du selv gjøre dette. Du finner meldeskjema på NAV sine hjemmesider, eller ved ditt lokale NAV-kontor.

– Vært oppmerksom på at skademelding må sendes separat til NAV og forsikringsselskapet, sier Sande. Selv om arbeidsgiver har sendt melding til NAV, må det derfor sendes egen skademelding til selskapet.

Ytelser fra NAV

Ved varig eller forbigående arbeidsuførhet kan du ha krav på ytelser etter folketrygdloven. Dersom du har fått godkjent yrkesskade eller yrkessykdom gjelder det egne regler for beregningen av enkelte ytelser. De viktigste ytelsene er sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Sykepenger
Beregning av sykepenger ved yrkesskade- og sykdom er regulert i folketrygdloven § 8-55. Til sammenligning fra vanlige beregningsregler gjelder ikke vilkåret om opptjeningstid på fire uker før arbeidsuførheten. Sykepengene beregnes minst ut fra det sykepengegrunnlaget man hadde på skadetidspunktet.

Arbeidsavklaringspenger
Ved godkjent yrkesskade eller sykdom gjelder ikke vilkåret om minst tre år forutgående medlemskap i folketrygden før krav om ytelsen settes fram, jf. folketrygdloven § 11-22. Du kan altså ha krav på arbeidsavklaringspenger selv om du ikke har vært medlem i folketrygden i minst tre år.

Arbeidsavklaringspenger kan gis ved reduksjon av arbeidsevnen ned til 30 %. I tilfeller hvor den nedsatte arbeidsevnen skyldes flere forhold skal det fastsettes særskilt hvor stor del som kan tilbakeføres til yrkesskaden. Dersom den delen som ikke skyldes yrkesskaden eller yrkessykdommen er under 30 %, skal ytelsen i sin helhet beregnes ut fra særreglene ved yrkesskade.

Uføretrygd
Uføretrygd ved yrkesskade- eller sykdom er regulert i folketrygdloven § 12-17. I likhet med arbeidsavklaringspenger gjelder ikke vilkåret om minst tre år forutgående medlemskap i folketrygden før uføretidspunktet. Det er heller ikke et krav om fortsatt medlemskap. Du kan få uføreytelser ved uføregrad ned til 30 %.

Dersom uførheten skyldes flere forhold skal det fastsettes en særskilt uføregrad for den delen av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom.

Andre ytelser
I tillegg til ytelsene nevnt ovenfor gjelder det egne regler for beregning av pensjon til gjenlevede ektefelle, og ved barnepensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade.

Alderspensjon beregnes også etter særregler dersom du mottok uføretrygd på grunn av yrkesskade før du fylte 67 år.

Dersom en arbeidstaker dør som følge av yrkesskade dekkes utgiftene til båretransport til vedkommendes bosted, selv om dødsfallet skjer i utlandet eller bostedet ligger utenfor Norge. Stønaden skal dekke de nødvendige utgiftene med fradrag av en egenandel på 10 % av full gravferdsstønad.

En yrkesskade kan utløse mange særrettigheter fra det offentlige. Foto: Shutterstock

Full dekning av nødvendige utgifter til behandling

Ved godkjent yrkesskade- eller sykdom har du krav på dekning av nødvendige utgifter til behandling hos offentlig godkjent behandler.

– Det er viktig å ta vare på vedtaket fra NAV, sier Sande. Dersom du viser frem vedtaket ved behandling i forbindelse med yrkesskaden- eller sykdommen slipper du å betale egenandeler. Dette gjelder ved behandling hos blant annet lege, tannlege, sykehus og fysioterapeut med driftstilskuddsavtale. Dekningen gjelder også for legemidler, forbruksmateriell og hensiktsmessige hjelpemidler.

Utgifter i forbindelse med reise til behandling dekkes av Pasientreiser HF. Ved godkjent yrkesskade- eller sykdom har du rett til fritak for betaling av egenandel ved reisen dersom du skal undersøkes eller behandles for skaden.

Dersom du har hatt utgifter til behandling før vedtaket fra NAV ble fattet kan du søke om å få utgiftene refundert fra Helfo. Søknad må sendes innen seks måneder etter at utgiften har påløpt. Det må legges ved kvitteringer for samtlige egenandeler, og det må fremgå av kvitteringene at det gjelder behandling for godkjent yrkesskade eller sykdom.

Ménerstatning fra NAV

Hvis hendelsen har ført til varig skade kan du ha krav på ménerstatning fra NAV. Ménerstatning skal kompensere for den varige funksjonsnedsettelsen som skaden har ført til. Den medisinske invaliditeten som skaden utgjør må være minst 15 % for at den skal gi rett til erstatning. Invaliditetsgraden fastsettes av leger og spesialister.

– Dersom du er påført varige plager som følge av yrkesskade eller yrkessykdom anbefaler vi at du søker om ménerstatning fra NAV, sier Sande. NAV vil da fastsette medisinsk invaliditetsgrad på bakgrunn av vurderinger fra egne leger eller ekstern spesialist. Det er viktig at skaden har stabilisert seg før man søker, og NAV vurderer en søknad om ménerstatning først etter at det har gått minst ett år etter skaden ble påført.

Melde skaden til arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap

Dersom skaden har ført til et tap utover det som dekkes av det offentlige kan du ha krav på erstatning fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap. Arbeidsgiver er pliktig til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte.

– Utgangspunktet er at du skal stilles økonomisk som om skaden ikke har skjedd, sier Sande. Forsikringsselskapet skal dekke lidt tap, tap i framtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre skadelidte i fremtiden. Det kan også være aktuelt med ménerstatning dersom skaden utgjør minst 15 % varig invaliditetsgrad. Det er derfor viktig å melde skaden til forsikringsselskapet.

Det gjelder ingen meldefrist under yrkesskadeforsikringen. Det anbefales likevel at skaden meldes til forsikringsselskapet raskt etter ulykken, eller når yrkessykdom er klarlagt.

Skaden kan også føre til at du har krav på erstatning under egne ulykkesforsikringer. For disse forsikringene gjelder en meldefrist på ett år.

Utgiftene til advokat i en sak om erstatning etter yrkesskade skal dekkes av forsikringsselskapet på samme måte som alle andre utgifter du har på grunn av skaden.

Tar du kontakt med PersonskadeAdvokat1 vil du få hjelp av advokater som har lang erfaring med å kreve erstatning etter yrkesskader. Vi jobber kun med personskaderett og er godt vant til å jobbe mot forsikringsselskapene for å ivareta våre klienters rettigheter. Gjennomgående oppnår vi gode resultater for våre klienter. Ta kontakt med oss allerede i dag, og finn ut av hva vi kan hjelpe deg med videre.