Advokat Fredrik Reinsborg jobber spesialisert med yrkesskadesaker og har klienter fra hele landet. Han oppfordrer alle som har vært utsatt for en skade om å ta kontakt med PersonskadeAdvokat1 for en kostnadsfri vurdering av hvilke erstatningsordninger som kan være aktuelle. Foto: PersonskadeAdvokat1 AS
Vi i PersonskadeAdvokat1 bistår mange mennesker som har skadet seg under arbeid i Helse- og Sosialsektoren.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det i 2017 skjedde 3,8 alvorlige arbeidsulykker per 1000 ansatte innen sektoren, som førte til langvarig fravær.
Innen helse- og sosialarbeid skjer det også mange ulykker som fører til mindre skadefølger og kortvarig fravær. Dette utelukker ikke varig skadefølge, økonomisk tap og erstatningskrav i tråd med yrkesskadereglene på området.
Ser man alvorlige og mindre alvorlige arbeidsulykker i sammenheng, foreligger mange år hvor ansatte i helse- og sosialsektoren blir registrert med flest skader av alle næringer. Det kan diskuteres om arbeidsmiljøet innen sektoren innebærer større risiko for ulykker enn arbeid i industri og bygg/anlegg. Ifølge SSB ble det rapportert om 5264 arbeidsulykker innen Helse- og Sosialsektoren i 2017. Til sammenligning ble det rapportert om 2495 ulykker i Industri-næringen og 2321 innen Bygg-/anleggsvirksomhet.
Voldsskader er særlig dominerende i helse- og sosialsektoren. Dette kan være fysisk vold eller trusler fra brukere/pasienter i stell- og pleiesituasjoner, eller når arbeidstaker skal gjøre sosiale ting/bistå med hjemmearbeidsoppgaver. Personskade kan også oppstå under håndtering av utagerende eller ukontrollerbare personer. I tunge stell- og pleiesituasjoner ser vi også fall-, vridnings- og bruddskader forekomme.
Personskade etter arbeidsulykke i Helse- og Sosialsektoren kan utløse mange rettigheter. Det er mange arbeidstakere som ikke er klar over hva de har krav på hvis de blir utsatt for ulykke. Denne artikkelen skal gi en oversikt over aktuelle erstatningsordninger, samt hva man bør foreta seg hvis man blir skadet.
Rettighetene avhenger av hvor du arbeider. Helse- og sosialsektoren omfatter statlig ansatte i f.eks. Bufetat, kommunalt ansatte i bofellesskap, eldrehjem og hjemmesykepleie, ansatte i helseforetak, samt ansatte i private institusjoner.
Rettigheter i NAV
Arbeidsgiver plikter å sende skademelding til NAV etter arbeidsulykke. Det er ikke alltid at dette blir gjort, så det lønner seg å følge opp selv. Ved NAV sin godkjenning av yrkesskade slipper man å bære behandlingsutgifter som har sammenheng med arbeidsulykken.
Etter ett år kan man søke NAV om menerstatning. Menerstatning utbetales ved betydelige skadefølger som innebærer en varig medisinsk invaliditet (VMI) på 15 % eller mer. Erstatningsposten dekker ikke-økonomisk tap og skal kompensere skadefølgens betydning for livskvalitet og livsutfoldelse. Som skadelidt kan du velge mellom månedlige utbetalinger livet ut eller en engangsutbetaling.
Godkjent yrkesskade kan også gi beregning etter særregler for arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Søker man om hel/delvis uføretrygd må man passe på at NAV vurderer hvor stor del av nedsatt arbeidsevne som har sammenheng med yrkesskaden. Det gjøres en vurdering av yrkesskadegrad/yrkesskadefordel. Denne vurderingen kan bli viktig i erstatningssak mot forsikringsselskap.
Obligatorisk yrkesskadeforsikring
Alle arbeidsgivere har obligatorisk yrkesskadeforsikring. Arbeidstaker må selv passe på at skaden blir meldt til forsikringsselskapet. Har man betydelig skade med VMI på 15 % eller mer har du også krav på særskilt menerstatning fra forsikringsselskapet. Forsikringen skal videre dekke påført og fremtidig økonomisk tap som følge av skaden. Fram til forsikringsoppgjør skal man ha erstattet differansen mellom det man sannsynligvis ville ha tjent uten skaden og det man faktisk mottar i lønn/trygdeytelser med skaden.
I yrkesskadesaker er den fremtidige utmålingen standardisert. Erstatningen utmåles basert på alder, grunnbeløpet i folketrygden, inntekt i året før skaden og uføregrad. Må man skifte til en dårligere betalt jobb på grunn av skadefølgen, vil også en økonomisk uføregrad være vernet.
Forsikringen gir også dekning for skaderelaterte utgifter man ikke får dekket av det offentlige, samt redusert arbeidsevne i hjemmet frem til tidspunkt for oppgjør. Fremtidig hjemmearbeidstap er innbakt i den standardiserte fremtidserstatningen.
Kollektive/private ulykkes- og uføreforsikringer
Mange arbeidsgivere har kollektive ulykkes- og uføreforsikringer for sine ansatte i tillegg til obligatorisk yrkesskadeforsikring. Blir man skadet på jobb anbefales det at du sjekker med arbeidsgiver og ber om en fullstendig oversikt over alle forsikringsordninger som var gjeldende på skadetidspunktet. Uføreforsikringer kan dekke opp løpende inntektstap og ulykkesforsikringer kan gi betydelige engangsutbetalinger ved skaderelatert VMI.
Vi ser også at mange skadelidte ikke har oversikt over private forsikringer. Kontakt derfor alle forsikringsselskap du har avtale med og be om oversikt over alle dekninger hvis du blir skadet på jobb. Mange ulykkesforsikringer har meldefrist på 1 år etter arbeidsulykken. Ofte kommer skadelidte til oss mange år etter ulykken uten at private forsikringer er meldt. Det er viktig at dette blir tatt tak i så raskt som mulig.
I 2017 ble det rapportert 5264 arbeidsulykker innen Helse- og Sosialsektoren. Mange er ekstra godt dekket, men går glipp av erstatningsutbetalinger fordi en ikke er kjent med ordningene. Foto: Shutterstock
Tariffavtaler
For mange i det private er rettighetene ved yrkesskade begrenset til yrkesskadedekning i NAV, obligatorisk yrkesskadeforsikring i forsikringsselskap og eventuelle kollektive/private forsikringer.
Ansatte i stat og kommune er i tillegg omfattet av erstatningsordninger i tariffavtaler. Virksomheter som var statlige i fortiden kan være omfattet av Spekter-avtalen. I det følgende vil jeg skrive litt om rettigheter ansatte tilknyttet disse avtalene har ved yrkesskade.
Skadelidte har ikke krav på oppgjør under tariffavtalen i tillegg til oppgjør under obligatorisk yrkesskadedekning. Man må velge den erstatningsordningen som gir best oppgjør i det konkrete tilfelle. Tariffavtaler kan i enkelte tilfeller gi høyere erstatning enn det som følger av yrkesskadeforsikringsloven. De kan også gi erstatning i tilfeller som faller utenfor yrkesskadeforsikringsloven.
Hovedtariffavtale i staten
Hovedtariffavtalen i staten (HTA Stat) kan gi rett til erstatning ved yrkesskade, skade på reise mellom hjem og oppdragssted, skade på tjenestereisen og skader etter overfall som følge av tjenesten. Statens Pensjonskasse (SPK) forvalter statens forpliktelser etter HTA stat. De er ikke bundet av NAV sine vurderinger og foretar en selvstendig vurdering av saken.
Tariffavtalen kan gi maksimum 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) ved 100 % arbeidsuførhet. Med nåværende G (kr. 96.883,- fra 01.05.18) er forsikringssummen på kr. 1.453.245,-. Ved lavere arbeidsuførhet enn 100 % har man krav på en forholdsmessig del av summen svarende til skaderelatert uføregrad. Ytelsene beregnes etter G på oppgjørstidspunkt.
Du har også krav på særskilt menerstatning ved 15 % VMI, men maksimal erstatning for men og inntektstap er 15 G.
Hovedtariffavtale i kommunen
Hovedtariffavtalen for kommuneansatte (HTA Kommune) kan ved godkjent yrkesskade i NAV gi rett til engangserstatning utregnet etter folketrygdens grunnbeløp. Erstatningen blir i de fleste tilfeller fastsatt på grunnlag av NAV sine vedtak om menerstatning og uføretrygd med yrkesskadefordel. Forsikringsselskapet er bundet av NAVs vurdering i saker etter HTA kommune.
Tariffaavtalen gir inntil 15 G i erstatning for fremtidig inntektstap. På samme måte som for HTA i staten, så reduserer beløpet forholdsmessig ved lavere arbeidsuførhet. I tillegg har man krav på menerstatning hvis skaden medfører VMI på 15 % eller mer. Det gjøres ingen aldersjustering av erstatningen. Ved beregningen benyttes grunnbeløp på skademeldingstidspunktet. I tillegg har man krav på renter fra to måneder etter skademelding og fram til utbetaling skjer. Gir G på oppgjørstidspunktet en høyere erstatning bruker man denne.
Spekter-avtalen
Spekteravtalen (tidligere NAVO) gir en alternativ yrkesskadedekning for virksomheter som var statlige i nær fortid. Avtalen omfatter ca. 220.000 ansatte. Fra helse- og sosialsektoren er Helseforetak med sykehusdrift, øvrige helseforetak, virksomheter innenfor helse, velferd og oppvekst og sykehus med driftsavtale inkludert.
Forsikringsselskapet er bundet av NAV-vedtak i yrkesskadesaken. Spekter-avtalen dekker i motsetning til obligatorisk yrkesskadeforsikring skader som skjer på reise til og fra arbeid.
Menerstatning og inntektstap dekkes på samme måte som HTA kommune. Utgifter ved sykehusbehandling, helbredelse samt andre nødvendige utgifter forårsaket av yrkesskaden dekkes i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige. Også under denne avtalen beregnes ytelsene etter G på oppgjørstidspunktet.
Oppsummert
I saker etter yrkesskadeforsikringsloven har man krav på dekning av ”rimelige og nødvendige” utgifter til juridisk bistand. Advokat vil kunne bistå med å avklare/melde rettigheter, kartlegge tap og fremme krav mot selskap/NAV etter yrkesskade. Vi kan også vurdere om du bør velge oppgjør etter yrkesskadeforsikringsloven eller tariffavtale.
PersonskadeAdvokat1 jobber spesialisert med personskadeerstatning og tilbyr gratis vurdering av din skadesak. Det anbefales at du tar kontakt for en uforpliktende samtale hvis du blir påført skade på jobb i Helse- og Sosial-sektoren.
