Advokat Fredrik reinsborg bistår klienter som er utsatt for sykdom eller skade i helsesektoren

Senioradvokat Fredrik Reinsborg mener at NAV i større grad burde hatt fokus på å sikre rettighetene til de under 25 år når ulykken inntreffer. En mulighet hadde vært å innføre særregler for skadelidte i saker hvor årsaken til uførheten har bakgrunn i et ansvarsgrunnlag, og det finnes lovfestede erstatningsordninger. Hvis ikke kan en fort oppleve at enkelte forsikringsselskaper bevisst eller ubevisst vil forsøke å utnytte skadelidtes svake økonomiske situasjon og tilby de vesentlig lavere erstatningsoppgjør enn hva de reelt sett har krav på.

Regjeringen har kuttet minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP) til personer under 25 år. Fra 01.02.20 ble minstesatsen endret fra 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) til 2/3 av 2 G. På tidspunktet for regelendringen innebar dette en nedgang på kr. 66.572,- årlig (fra kr. 199.716,- til kr. 133.144,-). Kuttene gjelder for nye mottakere av AAP etter 01.01.20.

I tillegg ble ung ufør-tillegget i AAP fjernet for nye mottakere. Regelendringene ville ifølge regjeringen gi en innsparing på nærmere 119 millioner kroner i 2020. Pengene som spares skal styrke oppfølgingen av unge AAP-mottakere gjennom de neste årene.

Vi i PersonskadeAdvokat1 mener de nevnte kuttene vil ramme uforskyldte skadelidte etter trafikkskade, yrkesskade, pasientskade og vold hardt. En personskade snur livet på hodet, og er ofte starten på en tøff kamp mot forsikringsselskap, Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) eller Kontoret for voldsoffererstatning (Kfv). Kutt i de offentlige rettighetsytelsene fra folketrygden vil kunne øke de økonomiske og psykososiale belastningene etter en alvorlig skade eller ulykke, samt gjøre den kommende kampen enda tøffere.

Kort om arbeidsavklaringspenger og ung ufør

Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre en person inntekt i perioder hvor man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV. Målet er at man sammen med NAV skal avklare mulighetene for å beholde eller komme i arbeid. Skadelidte bidrar til å nå målet ved å prøve ut behandlinger, ulike jobbsituasjoner eller tilegne seg ny kompetanse. Hovedregelen er at man kan motta AAP i tre år, men i enkelte tilfeller kan perioden utvides til 5 år.

Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger fastsettes ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Man kan bruke gjennomsnittet fra de tre siste kalenderårene før samme tidspunkt dersom dette gir et høyere grunnlag. AAP ytes med 66 % av beregningsgrunnlaget.

Ung Ufør gir rett til en høyere minstesats enn for andre hvis man var under 26 år da man ble alvorlig og varig skadet eller syk. Minstesatsen for AAP var før på 2,44 G (kr. 259.614,- med dagens G).

Betydning for unge skadelidte i personskadesaker

Hvis man har nedsatt arbeidsevne på grunn av en trafikkulykke, yrkesskade, voldsepisode eller feilbehandling, så plikter forsikringsselskap, Kfv eller NPE å dekke differansen mellom sannsynlig inntekt uten skaden og faktisk inntekt med skaden.

Forsikringsavtaleloven § 8-2 slår fast at «erstatningen skal utbetales så snart selskapet har hatt rimelig tid til å klarlegge ansvarsforholdet og beregne erstatningen. Er det på et tidligere tidspunkt på det rene at selskapet i hvert fall skal betale en del, skal selskapet utbetale tilsvarende forskudd.»

På tross av nevnte regel, er de nevnte ansvarssubjektene erfaringsmessig tilbakeholdne med å utbetale større forskudd. Det er ofte tvist om det er sammenheng mellom skadehendelsen og den etterfølgende reduksjonen i arbeidsevne. Videre kan det være uenighet om hva skadelidte faktisk ville ha tjent om vedkommende ikke var blitt skadet. Dette er særlig ofte et tvistetema i saker med yngre skadelidte, som ikke har historiske inntekter å vise til. Ofte må personer gå i 3-5 år før inntektstapet dekkes opp. Vi gir alle nye klienter beskjed om at man ikke kan regne med forsikringsutbetalinger før de faktisk skjer, og at de må regne med strammere økonomi før saken har funnet en løsning.

AAP har i slike situasjoner gitt en viss sikkerhet i form av en løpende ytelse som skadelidte kan regne med. Når ytelsene reduseres betraktelig for en skadegruppe som allerede hadde en lav minstesats, så vil det kunne gi svært trang økonomi for unge mennesker med store helseutfordringer etter alvorlige personskader. Minstesatsen for de over 25 er med nåværende grunnbeløp kr. 212.798,- årlig (G= kr. 106.399,- fra 01.05.21). De under 25 må klare seg på kr. 141.723,- (differanse på kr. 71.075,-).

Særreglene for ung ufør har i mange år kunnet hjelpe unge skadelidte med store og omfattende personskader. Når dette har blitt fjernet må også denne gruppen klare seg på minstesatsen. Disse skadelidte vil kunne ha store utgifter for å ivareta og dekke sosialmedisinske behov. I enkelte saker kan det være behov for større ombygging og tilrettelegging i hjemmet, samt utgifter og egenandeler til bistand. Det er ingen garanti for at forsikringsselskap vil forskuttere dette. Kuttene gir en betydelig risiko for at en skade vil føre til gjeld og gå utover øvrige familiemedlemmer (f.eks. foreldre) sin økonomi. Ung ufør-reglene kunne ha gitt kr. 259.614,- i årlig AAP, som er kr. 117.891,- mer enn det skadelidte under 25 nå får.

Hvis man skader seg mens man er under utdanning på høyskole og universitet, i militæret eller nettopp har startet opp i arbeidslivet, så vil man bli henvist til minstesatsen. Dette gjelder selv om man var på siste semester og hadde utsikter til lønn fra 100 % stilling om kort tid. Det kan da bli snakk om 3-5 år med en årsinntekt på kr. 150.000,-.

Regjeringens kutt i minstesats og fjerning av ung ufør-tillegget rammer spesielt unge som har vært utsatt for en personskade. Til tross for at forsikringsselskapene i utgangspunktet er pliktige til å dekke skadelidtes løpende tap, vet vi som jobber mye med forsikringssaker etter personskader at dette langt fra praktiseres som noen hovedregel. Slik sett fører den nye regelendringen til at mange unge dessverre ofte havner langt under fattigdomsgrensen i mange år etter en skade.

Særregel for yrkesskade, men det burde vært flere særregler som fanger opp skadelidte

Dersom en godkjent yrkesskade er årsak til arbeidsuførheten, så finnes det en særregel i folketrygdloven § 11-22. Her fremgår det at beregningsgrunnlaget for AAP kan settes til antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet. Man kan da få beregnet AAP av et beregningsgrunnlag på kr. 450.000,- selv om man skader seg to måneder etter at man gikk fra studier til jobben med denne inntekten.

Tilsvarende regler finnes ikke for trafikkskadde, voldsofre eller ved pasientskader. En person som skadet seg i en trafikkulykke 5 måneder etter oppstart i en jobb med en startlønn på kr. 450.00,- vil etter sykepengeåret kunne gå ned til kr. 150.000,- i lønn. Dette kan skje hvis inntekt i året før skaden eller gjennomsnittlig inntekt de tre siste år er på kr. 225.000,- eller mindre. Det vil ofte være tilfelle hvis man var student i nesten alle tre foregående år med årsinntekter på f.eks. kr. 80.000, kr. 90.000,- og kr. 200.000,- (startet i jobb september dette året, skader seg påfølgende februar). Skadelidte er da prisgitt at forsikringsselskap eller statlig etat dekker mellomlegget løpende.

Vi mener at NAV i lys av kuttene burde ha vurdert særregler for skadelidte i saker hvor uførheten har bakgrunn i et ansvarsgrunnlag, og det finnes lovfestede erstatningsordninger. Personer med yrkesskade gis et visst vern, men dette treffer ikke hvis skadelidte var f.eks. under utdanning eller lærling på siste semester når skaden inntraff. Antatt inntekt på skadetidspunktet vil da ikke være representativt for den inntekten han kunne forvente om få måneder. F.eks. trafikkskadde kan komme i en svært vanskelig økonomisk situasjon selv om de har jobbet 5-6 måneder etter endt utdanning jf. eksempelet overfor.

Flere av de unge med alvorlig personskade vil ikke dra nytte av de midlene som blir brukt på tettere oppfølging. Skadene i disse sakene er ofte så store at det vil kunne ta 3 år med rehabilitering og opptrening før man eventuelt kan begynne med omskolering og tilbakeføring til arbeidslivet. I enkelte tilfeller blir skadefølgene også så store at man raskt ser at vedkommende aldri vil kunne jobbe 100 % igjen. Det kan være snakk om paralyse etter bruddskader i nakken, utvikling av CRPS type 1 (komplekst regionalt smertesyndrom) og traumatiske hodeskader med betydelig kognitiv svikt. Det sentrale spørsmålet kan da heller være hvor mye bistand og pleie de vil trenge livet ut, for å kunne bo for seg selv. Selv om skadene er så store, tar det ofte lang tid før man kommer over på uføretrygd hvor minsteytelsen er høyere.

Det er et økende antall unge utenfor arbeidslivet. Psykiske plager er en dominerende årsak i statistikk. Det er naturlig at reglene må strammes noe inn for å sikre bistand med tilbakeføring til arbeid. Unge skadelidte etter en ansvarsbetingende hendelse/traume vil imidlertid rammes av dette, på grunn av lang saksbehandlingstid i trygde- og erstatningssaker, og skader som krever lang rehabilitering før tilbakeføring til arbeid er en reell mulighet. Denne gruppen bør man ha oppmerksomhet på, slik at det utarbeides gode regler som ivaretar deres livskvalitet når hverdagen blir snudd på hodet. Det synes uforholdsmessig at de skal måtte klare seg på en årlig inntekt på under kr. 150.000,- i en periode på 3-5 år. Nåværende regler fører til at en personskade vil kunne ramme en skadelidt under 25 år vesentlig hardere enn en skadelidt over denne aldersterskelen.

Vi i PersonskadeAdvokat1 jobber spesialisert med personskader, og har lang erfaring med å bistå klienter ved yrkes-, trafikk- og pasientskadesaker, samt voldsofre i saker mot Kfv. Vårt kontor bistår klienter over hele landet. Hvis du lurer på om du kan ha krav på erstatning oppfordrer vi deg til å ta kontakt. Vi gir en gratis vurdering av din skadesak, og kan gi deg råd og veiledning i den videre prosessen.

Kilde:
https://www.dagsavisen.no/fremtiden/nyheter/2020/01/02/66000-kroner-mindre-til-aap-mottakere-under-25-ar/