Advokat Mone Kööhler-Gjesteby påpeker at bevisvurderingen etter nakkeskader ofte er vanskelig, og en bør i de fleste tilfeller kontakte advokat som har lang erfaring med denne type saker. Foto: PersonskadeAdvokat1

I en artikkel fra Tidsskriftet Den Norske Legeforening fremgår det at det er ca. 2000 nye tilfeller av nakkeslengskader i Norge hvert år. Hos 3-5 % av personer som har vært utsatt for en påkjørsel som gir nakkesleng, vil det utvikle seg symptomer på nakkeslengskade innen tre dager. Men kun et mindretall utvikler kroniske plager.

Advokatene i PersonskadeAdvokat1 AS bistår mange skadelidte med nakkeskader etter trafikkulykker. Denne artikkelen handler først og fremst om kravet til årsakssammenheng i nakkeslengsaker, hvor bevisvurderingen ofte er vanskelig.

Hva er nakkesleng?

Dersom hodet plutselig kastes hardt frem og tilbake, kan du få nakkeslengskade. Denne mekanismen kalles nakkesleng (whiplash) og denne type skade oppstår hyppig ved trafikkskader. Nakkemusklene og ligamentene (bindevevet som holder nakkevirvlene sammen) strekkes i disse tilfellene mer enn vanlig og kan bli forstrukket.

Symptomer

Nakkeslengskader kjennetegnes ofte ved en stiv og vond nakke. Du kan også få hodepine og konsentrasjonsproblemer. Nakkeslengskadene går ofte over i løpet av noen uker, men i noen tilfeller kan plagene bli kroniske.

Vilkår for årsakssammenheng

Betingelseslæren er hovedregelen om årsakssammenheng og danner grunnlaget for årsaksvurderingen. For at den påståtte skadevoldende handling (eller unnlatelse) skal anses som årsak, må handlingen (eller unnlatelsen) være en nødvendig betingelse for skaden. Dette følger av P-pilledom II (Rt.1992 s.64) som er prinsippdommen for betingelseslæren. Senere rettspraksis stadfester at betingelseslæren er hovedregelen, jf. bl.a. Rt.2010 s.1547 og HR-2018-557-A.

Ved objektive dokumenterbare skader, så som bruddskader, vil hovedregelen om betingelseslæren ikke by på noen problemer. Plager som oppstår etter nakkesleng derimot, som for eksempel hodepine og muskelsmerter, er subjektive plager som også ofte rammer en stor del av befolkningen helt uavhengig av ytre traumer. Dette gjør at bevisvurderingen i nakkeslengskadene ofte er vanskelig.

Gjennom rettspraksis har det etter hvert utviklet seg fire vilkår som alle må være oppfylt, for at det skal være årsakssammenheng mellom ulykken og nakkeskaden.

De fire vilkårene for årsakssammenheng er 1. «skadeevne», 2. «akuttsymptomer», 3. «brosymptomer» og 4. «forenelighet / inngangsinvaliditet og andre årsaker».

Nærmere om de fire vilkår for årsakssammenheng

Vilkår 1 skadeevne

Det første vilkåret som må være oppfylt, er at ansvarshendelsen har skadeevne. Med dette menes at det ved ulykken må ha virket mekaniske krefter tilstrekkelig til å skade biologisk vev.

Ved store ulykker, hvor skadelidte blir påført betydelige traumer, er skadeevnekriteriet normalt sett ikke problematisk. Det er ved de mindre ulykkene, såkalte lavenergitraumer, at det kan være vanskelig å avgjøre om vilkåret er oppfylt.

Ved vurderingen av om ulykken har skadeevne, er det viktig å avklare hva som faktisk har skjedd. Det må blant annet kartlegges hvilken hastighetsendring skadelidte ble utsatt for. Ingeniører kan rekonstruere hendelsesforløp, som ledd i å belyse hastighetsendringer, akselerasjonskrefter mv. Vurderingen gjøres på bakgrunn av skademelding, politidokumenter, takstrapporter, vitner osv. Slike konstruksjoner gir først og fremst informasjon om hvilke hastighetsendringer kjøretøyene har, ikke personene som sitter i dem. I personskadesaker er det hastighetsendringer personene har som er avgjørende. Studier viser likevel at det ofte er en sammenheng mellom kreftene på kjøretøyet og fører / passasjer.

Er det noen nedre grense? I rettspraksis (Rt.2010 s.1547) har Høyesterett gitt uttrykk for et generelt synspunkt for å avgjøre om skadeevnekriteriet er oppfylt:

“Stovner trekker frem at medisinsk forskning ikke har klart å finne noen sammenheng mellom kraften i kollisjonsøyeblikket og utviklingen av nakkeslengplager …”
Høyesterett fulgte opp dette i en tilsvarende generell betraktning fra Rt.2010 på side 1577, hvor dr Nordal ble sitert:

“Etter min erfaring skal man være meget forsiktig med å sette opp kategoriske grenser for hvilke hastighetsendringer det er som er minimum for at helsebesvær oppstår.”

Konsekvensen av dette er at Høyesterett gir uttrykk for at man skal være svært forsiktig med å avvise årsakssammenheng selv om skadelidtes bil ved ulykken kun hadde en mindre hastighetsendring.

Vilkår 2 akuttsymptomer

Det andre vilkåret som må være oppfylt er at det må foreligge dokumenterte akuttsymptomer, det vil si at symptomene må oppstå relativt raskt etter ulykken. I dette vilkåret ligger at symptomene må ha oppstått i tidsmessig nærhet til ulykken, og i Høyesterettspraksis er det lagt til grunn at symptomene må oppstå innen 72 timer (Rt.1998 s.1565).

Normalt er det slik at jo kraftigere skade, jo tidligere kommer plagene. Men hvilke akuttsymptomer kreves? I Rt.1998 s.1565 uttalte Høyesterett at akuttsymptomene «vil hos de fleste dreie seg om stivhet og smerter i nakken, hodepine eller forbigående besvær fra armene på pga irritasjon av nerverøtter som passerer ut mellom nakkevirvlene».

Også akuttsymptomenes styrkegrad kan være relevant å vurdere. Intensiteten av plagene har betydning for vurderingen av om sykdomsforløpet følger et forventet forløp (Rt.2010 s.1547).

Akuttsymptomene må videre kunne dokumenteres, derfor er det viktig for skadelidte å oppsøke lege så raskt som mulig. Det er ikke alltid journalen beskriver uttømmende eller presist akuttplager. Journaler er i utgangspunktet legens arbeidsnotater og derfor ikke skrevet med sikte på å fungere som bevis i rettstvister. Manglende journalnedtegnelser er derfor ikke nødvendigvis uttrykk for at skadelidte er uten akuttsymptomer.

Det oppstår ca. 2000 nye tilfeller av nakkeslengskader i Norge hvert år. I denne artikkelen forklarer vi hvordan en vurderer årsakssammenheng ut fra de fire vilkårene. Foto: Shutterstock

Vilkår 3 brosymptomer

For det tredje må det foreligge brosymptomer. Med dette menes at de aktuelle symptomene må foreligge kontinuerlig etter skaden og frem til en såkalt kronisk senfase. Denne kroniske fasen kan først sies å inntre ca. ett år etter ulykken.

Det er viktig å merke seg at de de symptomene som er relevante for vurderingen, er de symptomene som oppstod i akuttfasen. Plagene må videre ha en viss kontinuitet, jo lengre perioder uten symptomer, jo mer usikker er saken.

Medisinsk dokumentasjon er et viktig bevismiddel også her, men som nevnt ovenfor kan journalen bestå av upresise nedtegnelser eller manglende nedtegninger av skadelidtes plager. «Hull» i journalen er derfor ikke ensbetydende med at skadelidte er uten brosymptomer. Har f.eks. skadelidte fått beskjed om at plagene er kroniske, har man ikke samme behov for å oppsøke lege eller nevne nakkeplagene ved hvert legebesøk. På den annen side vil manglende journalføring av nakkeplager over tid, der skadelidte har vært til lege for andre plager, kunne tilsi nakkeplagene har vært beskjedne eller fraværende.

Vilkår 4 forenelighet, inngangsinvaliditet og andre årsaker

Det fjerde vilkåret er tredelt og benevnes ofte som forenelighet, inngangsinvaliditet og andre årsaker. Høyesterett har i Rt.1988 s.1565 formulert vilkåret slik:

«[1] Sykdomsbildet må være forenlig med det man vet om skader påført ved nakkesleng. Dvs at f.eks. lammelser i armer eller ben som først opptrer måneder og år etter et uhell er ikke forenlig med det man vet om skademekanismen. [2] Det må heller ikke være slik at helsebesværene etter uhellet bare er en fortsettelse av helsebesvær pasienten har hatt før uhellet. [3] Sykdomsbildet må heller ikke ha en annen, mer sannsynlig forklaring i annen tilstand pasienten lider av. Slik tilstand kan være annen somatisk eller psykiatrisk sykdom, som har vært til stede allerede før uhellet, eller som har manifestert seg senere.» (s. 1577)

Delvilkår 1 – forenelighetskriteriet
Skadebildet må være forenelig med det man vet om skader påført ved nakkesleng. Det legges opp til en helhetsvurdering der skadeutviklingen og skadeomfanget må overensstemme med en skadebiologisk forklaringsmodell. Det gjelder for det første plagenes art, f.eks. er dette oppfylt hvis skadelidte har vond og stiv nakke fra akuttfasen, til forskjell fra plager man ikke forbinder med nakkeslengmekanismen. For det andre er det tidsdimensjonen. I Rt.1998 s.1565 uttalte dr. Nordal at symptomer som først oppstår måneder eller år etter ulykken ikke er forenlig med det man vet om nakkeslengskader. Kravet om at sykdomsbildet er forenelig med det man vet om nakkeslengskader, bygger på oppdatert medisinsk forskning innen rammen av det som er allment akseptert medisinsk viten.

Delvilkår 2 – inngangsinvaliditet
Vurderingen av vilkåret må avgrenses mot de plager skadelidte evt. hadde før ulykken. Dette følger av formuleringen i Rt.1998 s.1565 «bare er en fortsettelse av helsebesvær pasienten har hatt før uhellet».

Tidligere plagene utgjør skadelidtes inngangsinvaliditet, og står ikke i logisk årsakssammenheng med traumet.

I den konkrete vurderingen blir det sentralt å innhente tidligere helseopplysninger.

Delvilkår 3 – andre årsaker
Dette delvilkåret angir et krav om at man må kunne utelukke andre mer sannsynlige årsaker enn ansvarshendelsen. I Rt.1998 s.1565 uttrykkes dette ved at «sykdomsbildet … heller ikke må ha en annen årsak, mer sannsynlig forklaring i annen tilstand pasienten lider av».

Dette ble presisert i Rt.2010 s.1547 hvor førstvoterende uttalte at sykdomsutviklingen må følge at traumatologisk plausibelt forløp. I vurderingen av «forløpskriteriet» bygde Høyesterett på følgende resonnement:

Det vanlig er at skadelidte har de kraftigste symptomene på de første dagene etter ulykken, for deretter å bli gradvis bra eller få smertene stabilisert på et lavere nivå enn i akuttfasen. Følger sykdommen et normalforløp, og de øvrige kriteriene er oppfylt, anses skaden for å være forårsaket av ansvarshendelsen. Får skadelidte en utvikling hvor smertene blir verre uker eller måneder etter ulykken, eller oppstår i andre deler av kroppen, betraktes dette derimot ikke som forenlig med at skaden er en bløtdelsskade, jf. Rt.2010 s.1547 avsnitt 48. Hvis sykdomsforløpet på denne måten avviker fra et traumatologisk plausibelt forløp, anses plagene for å ha andre årsaker.

Ta kontakt med PersonskadeAdvokat1 AS for en gratis vurdering av saken

Har du vært utsatt for en ulykke anbefaler vi at du tar kontakt med oss for en vurdering av saken din. Advokatene i PersonskadeAdvokat1 jobber kun med erstatningsrett og er drevne i å jobbe mot forsikringsselskapene for å sikre våre klienters rettigheter. Ta gjerne kontakt med oss allerede i dag, og finn ut hva vi kan hjelpe deg med videre.