Har du blitt påført en yrkesskade og tror at du vil få et tap i fremtidig inntekt på grunn av dette? Kanskje har du måttet gå ned i stilling, lønn eller falt helt ut av arbeidslivet? I så fall bør du lese videre.
Erstatning for fremtidig inntektstap
Dersom du blir utsatt for skade eller sykdom på arbeidsplassen, har du et lovfestet krav på erstatning for det økonomiske tapet som skaden eller sykdommen fører til.
Advokatfullmektig i PersonskadeAdvokat1, Kristine Haukedal, bistår klienter i mange yrkesskadesaker. Hun påpeker at erstatningspostene som ofte vil ha størst økonomisk betydning for skadelidte, er postene som omhandler påført og fremtidig inntektstap.
-I yrkesskadesaker har man ulike beregningsmetoder for det påførte og det fremtidige inntektstapet, sier Haukedal. Hun forklarer at det påførte inntektstapet skal dekkes opp krone for krone, etter en konkret vurdering av hvor stort tap den enkelte har blitt påført.
-Det fremtidige inntektstapet derimot, omtales som grunnerstatning, og beror på standardiserte utmålingsregler. Haukedal forteller at dette skiller seg fra utmålingen i andre typer personskadesaker, hvor det fremtidige tapet beregnes individuelt og konkret.
-Årsaken til at man valgte å innføre standardiserte utmålingsregler for det fremtidige inntektstapet ved yrkesskader, var at man forsøkte å forenkle prosessen rundt erstatningsutmålingen. Tanken var at erstatningsoppgjør skulle kunne foretas raskere, og at det vil være mindre rom for tvister og uenighet om erstatningens størrelse når denne ikke skal beregnes individuelt.
Haukedal forteller at det i beregningen skal tas utgangspunkt i inntekten du hadde året før den aktuelle skaden eller sykdommen inntraff. Inntekten har betydning for hvor høy grunnerstatning du i utgangspunktet har krav på. Grunnerstatning ligger på mellom 22 og 30 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Grunnbeløpet er i dag kr. 96.883,-.
-For eksempel vil en person som har en inntekt på mellom 0 og 7 G, i utgangspunktet få en grunnerstatning på 22 G, forklarer Haukedal. En med inntekt på over 10 G vil få en grunnerstatning på 30 G. Deretter korrigeres størrelsen på erstatningen etter hvor mange år du har igjen som yrkesaktiv. Desto flere år igjen i arbeidslivet, desto mer utgjør grunnerstatningen.
Grunnerstatningens forhold til uføregraden
Grunnerstatningen skal tilpasses din uføregrad. Dersom du får innvilget 100 % uføretrygd på grunn av skaden, har du krav på full grunnerstatning. Dersom du får innvilget 50% uføretrygd, reduseres grunnerstatningen tilsvarende.
Haukedal presiserer at man kan være i full jobb, men likevel ha et fremtidig inntektstap.
–Ofte ser vi at en person kan bli værende i 100 % jobb, men at man må gå over til en lavere lønnet stilling på grunn av skaden. I slike tilfeller vil man ha en økonomisk uføregrad, og det er dette økonomiske tapet som grunnerstatningen skal dekke opp.
Oppgjørstidspunktet
For en som er skadelidt er tidspunktet for oppgjør i saken av stor betydning. Frem til oppgjørstidspunktet skal man nemlig få dekket opp det påførte inntekts- og hjemmearbeidstapet. I grunnerstatningen er derimot det fremtidige hjemmearbeidstapet innbakt i utbetalingen.
– Dette betyr at oppgjørstidspunktet får stor betydning, sier Haukedal. Desto lenger tid det tar før arbeidsevnen er avklart og det foretas et endelig oppgjør, desto mer må utbetales i påført tap.
Skadesaken er uansett ikke klar for oppgjør før skadelidtes fremtidige arbeidsevne er avklart. Først da vet man om man vil ha et fremtidig inntektstap eller ikke. -Ettersom den fremtidige arbeidsevnen til skadelidte må være avklart før man foretar et oppgjør kan det normalt ta lang tid før denne typen saker gjøres opp, forteller Haukedal.
Selv om reglene for fremtidstapet ved yrkesskadeerstatning er standardisert, kan det være vanskelig å vite hva man har krav på, og når det er fordelaktig med et endelig oppgjør.
Det ansvarlige forsikringsselskapet skal dekke dine rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand. Vår erfaring er at det lønner seg å benytte seg av spesialisert advokatbistand ved yrkesskadesaker. -I tillegg til grunnerstatningen finnes en rekke andre erstatningsposter man kan ha krav på, og hvor utmåling og vurderinger er langt mer kompliserte, avslutter Haukedal.
Vi i PersonskadeAdvokat1 har lang erfaring med yrkesskadesaker, og vi vet hva som skal til for at du skal få det du har krav på. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende vurdering av din skadesak.