Advokat Anders Foss mener det er alvorlig for den enkeltes rettsikkerhet at så få leger følger opp sin meldeplikt. Mange blir slik sett utsatt for unødvendig eksponering og mange får heller ikke den erstatningen de har krav. Foto: PersonskadeAdvokat1

Det foreligger ikke nok data for å fastslå forekomsten av arbeidsrelatert astma i Norge. Det er imidlertid stor sannsynlighet for at den er langt mer utbredt enn hva offentlige statistikker viser. I 2016 oppga ca. 18.000 personer at de har astma som skyldes påvirkning i jobb, og ifølge en rekke medisinske artikler fremgår det at nye tilfeller av yrkesastma ligger på mellom 350-1000 per år.

Mørketallene er imidlertid store og kan skyldes at primærleger/bedriftsleger ikke i tilstrekkelig grad erkjenner den høye forekomsten og ikke tenker på sammenhengen mellom arbeid og nyoppstått astma. En annen årsak kan være at legene ikke alltid er kjent med deres meldeplikt, samt regler for trygd og erstatning ved yrkessykdom. Mange arbeidstakere er heller ikke kjent med hvilke rettigheter de har ved arbeidsrelatert astma og i frykt for å miste jobb og inntekt unnlater de å melde fra om astmaen.

Mange går glipp av relativt store erstatningsutbetalinger fordi de ikke har tilstrekkelig kjennskap til hvilke erstatningsordninger som finnes ved yrkesutløst astma, forteller advokat Anders Foss i PersonskadeAdvokat1.

Han vil gjennom denne artikkelen forsøke å medvirke til økt kunnskap, og slik sett sikre at flere får den erstatningen de har krav på.

Hva er arbeidsrelatert astma?

Arbeidsrelatert astma deles inn i tre kategorier: Yrkesforverret astma, yrkesutløst astma og RADS («reactive airways dysfunction syndrome»).

Yrkesforverret astma er en forverring av en kjent astma eller en reaktivering av en tidligere astma (f.eks astma i barndommen), og skyldes irritanter eller allergener på arbeidsplassen.

Yrkesutløst astma skyldes i sensibilisering for allergener på arbeidsplassen og er kjennetegnet av en latensperiode mellom den første eksponeringen for allergenet og utviklingen av symptomer. Typisk oppstår denne typen astma i løpet av de to første årene på en arbeidsplass.

RADS («reactive airways dysfunction syndrome») opptrer etter en enkeltstående, høy eksponering for irriterende gass, damp, eller røyk. Astmalignende symptomer (hoste, piping og tung pust) utvikles innen 24 timer, men ofte innen timer eller bare minutter etter den aktuelle eksponeringen.

I Norge kommer de fleste meldingene om arbeidsrelatert astma fra frisører, bakere, billakkerere, sveisere, platearbeidere, bønder, sykepleiere, renholdere og fra smelteverksarbeidere i aluminiumsindustrien. Dette indikerer et særlig behov for godt forebyggende arbeid i disse yrkene for å forhindre videre sykdomsutvikling.

Når astma først har oppstått, vil det ofte være nødvendig med omplassering eller nytt yrke. Dette slik at en unngår videre eksponering og det gir bedre langtidsprognoser for den skadelidte.

Rettigheter hos NAV

Dersom du mistenker yrkesbetinget astma er det viktig at du så snart som mulig tar kontakt med lege. Legen din er pliktig til å melde fra til arbeidstilsynet ved mistanke om yrkesbetinget astma. Arbeidsgiver har også plikt til å tilrettelegge så langt som mulig slik at du unngår videre eksponering.

Ferske undersøkelser viser imidlertid at det kun er et fåtall av norske leger som faktisk overholder sin meldeplikt og vi anbefaler deg derfor på det sterkeste å kontrollere om meldeplikten faktisk blir overholdt. Du kan lese mer om dette i vår artikkel «Kun 5 % av landets leger melder fra til Arbeidstilsynet».

Det er videre viktig å søke NAV om godkjenning av astmaen som yrkessykdom. Arbeidsgiver er i utgangspunktet ansvarlig for innmelding til NAV, men dersom det ikke gjøres kan du også gjøre det på egenhånd eller med hjelp av din primærlege.

Godkjent yrkessykdom utløser flere rettigheter fra folketrygden. Blant annet vil godkjent yrkessykdom fra NAV utløse rett til dekning av egenandeler under egenandelstak 1 og 2. Beregningen av arbeidsavklaringspenger og eventuelt uføretrygd skal også skje etter særreglene ved yrkesskade.

Godkjent yrkessykdom vil også gi deg muligheten til å søke menerstatning fra NAV. I enkelte tilfeller tar NAV stilling til menerstatningen samtidig som de vurderer godkjenning, men i de fleste saker må du søke på egenhånd på eget skjema etter at du har fått vedtak fra NAV om godkjent yrkessykdom.

18.000 personer har arbeidsrelatert astma i Norge. Mange kjenner imidlertid ikke til sine rettigheter og går slik sett glipp av store erstatningssummer. Foto: Shutterstock

Erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap

Så snart yrkesbetinget astma er påvist så er det viktig at man kommer bort fra videre eksponering så snart som mulig. Mange blir i første omgang ofte sykmeldte i opptil et år, og flere går videre på arbeidsavklaringspenger etter dette. Etter endt sykemeldingsperiode oppstår det et økonomisk tap ved overgangen til arbeidsavklaringspenger eller dagpenger. Arbeidsavklaringspenger dekker kun ca. 66 % av inntektsgrunnlaget, mens dagpenger kun dekker ca. 62 %.

Mange får også et økonomisk tap i sykemeldingsperioden, da sykepenger ikke tar høyde for overtid og andre variable tillegg. Det er også verdt å være oppmerksom på at det ikke utbetales sykepenger over 6 G (folketrygdens grunnbeløp). Som per i dag utgjør kr. 599.148,-.
Hvis sykdommen er godkjent som yrkessykdom skal saken også meldes inn til ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap. Arbeidsgiver bør i utgangspunktet være behjelpelig ved innmeldingen til forsikringsselskapet, men i de fleste tilfeller er det imidlertid skadelidte som gjør dette selv.

Det økonomisk tapet har skadelidte rett til å få erstattet fra arbeidsgivers forsikringsselskap. Utgangspunktet i norsk erstatningsrett er nemlig at en skal stilles økonomisk som om skaden ikke hadde skjedde, påpeker advokat Anders Foss.
Yrkesskadeforsikringsselskapet skal dekke påført og fremtidig inntektstap, merutgifter, og hjemmearbeidstap. Det skal også utbetales menerstatning fra forsikringsselskapet, i tillegg til menerstatningen fra NAV.

I utgangspunktet så kreves det en medisinsk invaliditetsgrad på minimum 15%, men mange arbeidsgiver har i dag tegnet en dekning som kan gi deg rett til utbetaling helt ned til 1%.

Bruker du medisiner for din astma fremgår det av retningslinjene for fastsettelse av varig medisinsk invaliditetsgrad at den minimum skal settes til 15 %.

Selv om man kommer tilbake i annen jobb i full stilling kan en fortsatt ha et inntektstap. Dette kan skyldes at den nye jobben ikke har like gode lønnsbetingelser eller mulighet for overtidsgodtgjørelse. Dette skal også erstattes fra forsikringsselskapet. Vi ser imidlertid at mange går glipp av store utbetalinger, fordi mange slår seg til ro med at man er tilbake i full jobb, påpeker advokat Foss.

Omskolering innebærer gjerne flere år på skole og det økonomiske tapet kan bli stort. Også uten omskolering kan det ta tid å finne en ny jobb som er forenelig med helseplagene, og det kan derfor være avgjørende med hjelp til å få dekket det økonomiske tapet av ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap.

Vi hos PersonskadeAdvokat1 hjelper deg gjerne med å beregne den erstatningen du har krav på. Rimelige og nødvendige utgifter til advokat dekkes også av ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap, forteller advokat Foss.

Vurdering av varig medisinsk invaliditetsgrad og menerstatning

Med medisinsk invaliditet menes den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelsen som en bestemt skade eller sykdom erfaringsvis forårsaker. Invaliditetsgraden fastsettes på objektivt grunnlag uten hensyn til yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid (uføregrad), fritidsinteresser o.l.

Den medisinske invaliditetsgraden fastsettes etter Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell, og er grunnlaget for utmålingen av menerstatning. For å ha krav på menerstatning fra NAV må som tidligere nevnt invaliditetsgraden være minimum 15 %.

Ved astma kan det være en utfordring å fastsette en varig medisinsk invaliditetsgrad. Grunnen til det er at plagene gjerne varierer veldig i omfang avhengig av om man er utsatt for eksponering eller ikke.

En person med astma kan fungere veldig fint med riktig medisinering, men bli veldig syk dersom medisinene seponeres.

Dette er en utfordring når spesialisten skal vurdere varig medisinsk invaliditetsgrad. I disse sakene er det derfor ekstra viktig å kontakte spesialisert advokat som er kjent med hvilke spesialister som har tilstrekkelig kompetanse og erfaring med å vurdere dette.

En spesialist med liten erfaring og som ikke kjenner invaliditetstabellen godt, kan fastsette en for lav varig medisinsk invaliditetsgrad.

Dette vil gi avslag på søknad om menerstatning, men det kan også få betydning for hvordan forsikringsselskap vurderer saken.

Ta gjerne kontakt med oss i PersonskadeAdvokat1, og vi vil gi deg en helt gratis og uforpliktende vurdering av din astmasak, avslutter advokat Foss.

Kilder:
– Artikkel, Utredning av unge med arbeidsrelatert sykdom av 27.08.19 i Tidsskriftet Den Norske legeforening,
– Artikkel, Arbeidsrelaterte lungesykdommer fra nettstedet arbeidsmedisin.net
– Artikkel, Renholdssprayer, kjemikalier, astma og KOLS i Helsebiblioteket.no