Advokat Fredrik reinsborg bistår klienter som er utsatt for sykdom eller skade i helsesektoren

Senioradvokat Fredrik Reinsborg har hatt gjenopptatt mange erstatningssaker med svært godt sluttresultat. I denne artikkelen gir han deg en god oversikt over hvilke muligheter man har for ny behandling av saken og et etteroppgjør, dersom dine helseplager eller ervervsmessige situasjon skulle forverre seg etter det opprinnelige erstatningsoppgjøret. Bilde: PersonskadeAdvokat1 AS

Vi blir ofte kontaktet av personer som tidligere har takket ja til ett erstatningsoppgjør fra forsikringsselskap etter trafikk- og yrkesskade. Etter avtalen kan situasjonen endre seg i negativ retning for den skadelidte. Helseplagene kan forverre seg, og få større betydning for funksjonsevne og livskvalitet. I verste fall kan arbeidsevnen bli redusert. Den skadelidte kan ende opp med en periode på sykepenger/AAP, eller med varig uføretrygd. Situasjonen kan da bli at tidligere forsikringsoppgjør ikke dekker hele tapet som skaden har påført.

I slike tilfeller oppstår spørsmålet om man har krav på ny behandling av sin sak hos forsikringsselskapet. Målsetningen her er å gi en overordnet oversikt over hvilke muligheter man har for ny behandling av saken og ett etteroppgjør, hvis livssituasjonen tar en negativ retning etter den første avtalen.

Må avgrense mot nye krav

Det er en skillelinje mellom krav som er behandlet i det eksisterende oppgjøret og det som må anses som nye krav. I personskadesaker er det aktuelt med menerstatning ved betydelig skade, påført inntekts- og hjemmearbeidstap og påførte utgifter fram til oppgjørstidspunktet. Videre kan man ha krav på fremtidig inntekts- og hjemmearbeidstap, samt fremtidige utgifter.

Ved vurdering av om man står ovenfor et nytt krav eller en forespørsel om gjenopptak, må man tolke oppgjørsavtalens ordlyd og utforming.1

Ofte bruker forsikringsselskapene generelle formuleringer med formål om å forhindre muligheten for nye krav. Det kan stå at oppgjøret er «fullt og endelig for alle erstatningsposter» eller lignende.

Dette er ikke avgjørende. Det sentrale er hvilke erstatningsposter som faktisk har blitt diskutert og behandlet i saksgangen.2

Hvis kravet hele veien har begrenset seg til tapet fra ulykke til avtaletidspunkt, så vil erstatning for inntektstap i tiden etter avtalen være et nytt krav. Skadelidte trenger da ikke å forholde seg til reglene om gjenopptak og har krav på ny behandling av saken. Nye krav kan også gjelde skadefølger som ikke var del av det første oppgjøret. Hvis oppgjøret f.eks. kompenserer en bruddskade etter bilulykke, og det i ettertid blir diagnostisert en psykisk skade, vil erstatningskrav for denne kunne anses som et nytt krav.3 Det nye kravet må meldes før foreldelse inntreffer, og dette kommer jeg tilbake til nedenfor.

Hvis avtalen ga delvis erstatning for fremtidig inntektstap, og personen ender opp med en dårligere arbeidsevne enn antatt, er man henvist til reglene om gjenopptak.

Gjenopptak i trafikkskadesaker begrenser seg til forverring av helsetilstand

I trafikkskadesaker kan man kreve gjenopptak etter skadeerstatningsloven hvis det foreligger en «forverring av skadelidtes helse, som rokker ved det som ble lagt til grunn for oppgjøret.» Det er også et krav om «klar sannynlighetsovervekt for at dette vil gi rett til en vesentlig høyere erstatning.»4

Vilkåret «rokker» dekker situasjoner hvor det «inntrer en skadeutvikling som i type/og eller omfang avviker fra det som ble sannsynliggjort ved oppgjøret.»5 Dette kan f.eks. være at en skadelidt med en konservativt behandlet kneskade etter hvert må ha kneprotese, og protesen ender opp med å gi mye besvær.

Det er ikke noe krav om at den negative forandringen er vesentlig rent medisinsk. Vesentlighetskravet er knyttet til utmålingen, og ikke helsesituasjonen.6

Det er sentralt at man kun kan kreve gjenopptak ved forverring av helsesituasjon. En forverring av arbeidsevnen er ikke tilstrekkelig.7 Avtaleloven § 36 kan komme inn som en sikkerhetsventil ved forverring av arbeidsevne.

Gjenopptak av yrkesskade eller trafikkskadesaker - Personskade Advokat 1

Hvis situasjonen endrer seg negativt for deg etter at du har fått et oppgjør med forsikringsselskapet i en trafikk eller yrkesskadesak, så anbefaler vi at du kontakter spesialisert advokat så snart som mulig. Ofte vil det lønne seg å se nærmere på om en kan ha rett til å få gjenopptatt erstatningssaken. Bilde: PersonskadeAdvokat1 AS

Etteroppgjør i yrkesskadesaker – tidsfrist på fem år

I yrkesskadesaker kan man kreve etteroppgjør hvis arbeidsevnen eller den medisinske invaliditeten endrer seg vesentlig. Kravet må settes fram innen fem år etter at det første oppgjøret fant sted.8

Regelverkets åpning for gjenopptak både ved forverring av skaden og arbeidsevnen, gir den yrkes-skadde et mer omfattende vern enn ved trafikkskade. På den andre side er utstrekningen i tid svært snever. Vi ser ofte at forverringer oppstår mer enn fem år etter et erstatningsoppgjør.

Oppfatningen var lenge at avtaleloven § 36 var en sikkerhetsventil, og ga et alternativt grunnlag for gjenopptak i yrkesskadeskadesaker. I 2020 kom det en Høyesterettsavgjørelse, som sa nei til dette.9 Konsekvensen er at hvis det går mer enn fem år etter at oppgjøret fant sted, så mister man retten til gjenopptak. Dommen har blitt kritisert 10 , men gir inntil videre uttrykk for gjeldende rett. Dette innebærer at man bør melde fra raskt hvis man merker at helse og arbeidsevne forverrer seg etter et oppgjør.

Spørsmålet er ofte hvor alvorlig en forverring må være, for at terskelen «vesentlig» skal være oppfylt. Her må det gjøres en konkret vurdering fra sak til sak, og det er aktuelt å se hen til retts- og nemds-praksis om gjenopptak. Forarbeidene har antydet at forverringen bør være minst 20 %.11

Krav om gjenopptak kan gi til betydelig tilleggserstatning

PA1 bisto en fisker i 40-årene fra Færøyene, som skadet seg under arbeid i Norge. Han måtte omskolere seg til et annet yrke. Forsikringssaken ble gjort opp i 2013. På dette tidspunktet var det uklart hvilken jobb skadelidte ville komme tilbake til etter endt omskolering. Han hadde en advokat som anbefalte oppgjør. Situasjonen til fiskeren ble dårligere enn avtalen tok høyde for. Vi ble derfor kontaktet noen år etterpå med spørsmål om gjenopptak. Det ble innhentet en spesialisterklæring og etter forhandlinger ble det utbetalt ytterligere kr. 850.000,- i skattefri grunnerstatning, selv om saken egentlig var oppgjort i 2013. Selskapet dekket også advokatutgiftene.

I en annen sak bisto vi en maskinfører/steinbruddsarbeider. Han falt ned på en aluminiumsplate, som stod på høykant, og pådro seg en ryggskade. Forsikringsselskapet avsluttet saken 3 år etter ulykken, og utbetalte erstatning på ca. 1 million kroner. Skadelidte tok kontakt med oss og vi ba om gjenopptak. Etter et dokumentert krav etterfulgt av forhandlinger, fikk klient utbetalt ytterligere kr. 750.000,-.

Sikkerhetsventil i avtaleloven ved trafikkskade – Gjelder ikke yrkesskade

Høyesterett har slått fast at avtaleloven § 36 kan gi grunnlag for gjenopptak etter trafikkskade. I den aktuelle dommen ble det oppstilt tre vilkår som alle må være oppfylt. 1. Skaden må ha forandret seg vesentlig til ugunst for skadelidte siden avtalen ble inngått, enten med hensyn til medisinsk eller ervervsmessig invaliditet. 2. Forandringen må ligge utenfor det begge parter regnet med da avtalen ble inngått. 3. Den inngåtte avtalen må i ettertid fremstå som urimelig og ubalansert i forhold til et riktig oppgjør.12

Det at forverringen må ligge «utenfor det partene regnet med» på oppgjørstidspunktet snevrer inn adgangen til gjenopptak. De nevnte særreglene for yrkesskade og trafikkskade har ingen slik begrensning. Etter Høyesterettsdommen i 2020 kan man heller ikke bruke § 36 i yrkesskadesaker. Bestemmelsen står igjen som en sikkerhetsventil i trafikkskadesaker, der arbeidsevnen uventet blir forverret etter at første oppgjør fant sted.

Foreldelse ved nye krav/gjenopptak

I yrkesskadesaker må man forholde seg til den lovbestemte fristen på fem år. I tillegg kan hovedregelen om foreldelse komme inn ved gjenopptak. Foreldelsesloven slår fast at slår fast at krav på skadeerstatning foreldes 3 år etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige.13 Forsikringsavtaleloven har lignende formuleringer.14

Skadelidte må i lys av dette melde om nye krav eller gjenopptak innen 3 år etter at forverringen skjer. Krav om rask melding er særlig viktig i disse tilfellene, da sakens utspring kan være en ulykke svært mange år tilbake i tid, og partene har innrettet seg etter et tidligere oppgjør. Gjenopptak er et unntak fra hovedregelen om at avtaler er bindende, og man bør agere så raskt det er grunnlag for det.

Oppsummert

Vi anbefaler skadelidte med en avsluttet yrkesskade- eller trafikkskadesak om å kontakte advokat hvis situasjonen endrer seg negativt etter oppgjør. Det vil ofte lønne seg å forsøke et krav om gjenopptak. Hos oss tilbyr vi gratis vurdering av alle personskadesaker. En advokat hos oss tar gjerne en titt på den opprinnelige oppgjørsavtalen og snakker med deg om de omstendigheter som har inntruffet i etterkant. Deretter kan vi gi en vurdering av om man har et nytt krav overfor selskapet, eller om krav om gjenopptak har noe for seg.


Kilder:

  1. NOU 2011:16 s. 389
  2. Einar I. Lohne – Erstatningsoppgjør ved lave invaliditeter (Kolofon forlag 2015 s. 111-112
  3. LB-2006-40266
  4. Lov om skadeerstatning (skadeerstatningsloven, LOV-1969-06-13-26) § 3-8
  5. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) s. 507
  6. Einar I. Lohne – Erstatningsoppgjør ved lave invaliditeter (Kolofon forlag 2015 s. 116
  7. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) s. 507
  8. Forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring (FOR-1990-12-21-1027) § 5-1
  9. HR-2020-2332-A
  10. Imran Haider, Tidsskrift for Erstatningsrett nr. 1/2021
  11. NOU 1988:6
  12. Rt. 2013 s. 769 (Rauken) – avsnitt 47
  13. Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven, LOV-1979-05-18-18) § 9
  14. Lov om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven, LOV-1989-06-16-69) § 8-6 og § 18-6