Senioradvokat Mette Berget Bråthen

Senioradvokat Mette Berget Bråthen skrev nylig en artikkel i tidskriftet Brannmannen nr. 6 2019. Brannmannen er et fagtidskrift primært rettet mot brann og redningspersonell i Norge. I artikkelen som er gjengitt i sin helhet her påpeker hun blant annet at brannpersonell har høyere risiko for skader og eksponering av farlige stoffer. Hun gir også gode råd som forhåpentligvis kan lede til at flere får den erstatningen de har krav på. Foto: PersonskadeAdvokat1

Gjennom sitt arbeid er brannmenn dessverre utsatt for eksponering av en del skadelige stoffer. Det krevende arbeidet gjør også at brannmenn har høyere risiko for å skade seg på jobben.

Likevel er vårt inntrykk som personskadeadvokater at det er lite kunnskap om yrkessykdom og yrkesskader blant brannmenn. Dette gjør at mange går glipp av erstatning de har krav på.

Vi blir ofte kontaktet av brannmenn som helt tilfeldig har oppdaget at de kan ha rett på yrkesskadeerstatning. Dette gjelder dessverre ofte også brannmenn med svært alvorlige sykdommer som kreft og KOLS.

Gjennom denne artikkelen håper jeg derfor å kunne bidra til å øke kunnskapen, og sikre at flere får den erstatningen de har krav på.

Yrkesskade og yrkessykdom

Hva er så egentlig en yrkesskade eller en yrkessykdom? Den juridiske definisjonen av en yrkesskade er som følger:
«Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket».

Dette betyr at skaden må skyldes en plutselig eller uventet hendelse. Belastningsskader som oppstår som følge av tung belastning over tid er dermed unntatt. Skaden må ha oppstått på jobb i arbeids- tiden, og det settes derfor en grense mot rene fritidsskader.

For at en sykdom skal anses som yrkessykdom må den skyldes påvirkning man har vært utsatt for på jobb. For brannmenn er det særlig eksponeringen for ulike kjemikalier og røyk som utgjør de største risikofaktorene. Eksempler på yrkessykdommer som dessverre ofte rammer brannmenn er astma, KOLS, kreft og kontakteksem.

Hvis den ansatte har vært utsatt for en yrkesskade, eller det er mistanke om yrkes-sykdom, skal arbeidsgiver sende skademeldingsskjema til NAV. Hvis dette glipper hos arbeidsgiver, kan arbeidstakeren selv sende melding til NAV.

Særlig ved arbeidsulykker er det viktig at det sendes melding raskt. NAV har en melde- frist på ett år, men jo lengre tid som går, desto vanskeligere er det å dokumentere hva som faktisk skjedde.

For å korte ned saksbehandlingstiden hos NAV må alle journaler sendes inn. Saken blir deretter lagt frem for rådgivende lege hos NAV, eller det innhentes vurdering fra en samarbeidende spesialist.

Vedtak på godkjent yrkesskade gir flere særfordeler. Ved godkjent yrkesskade slipper du å dekke egenandeler opp til egenandelstaket. Arbeidsavklaringspenger kan innvilges ved reduksjon av arbeids- evnen ned til 30 %. Det utløser også gunstigere beregningsregler ved arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, og det gjøres unntak for kravene til forutgående medlemskap i folketrygden.

Menerstatning

Etter at NAV har godkjent en skade eller sykdom kan man søke om menerstatning fra NAV. Dette er en såkalt ikke-økonomisk erstatningspost. Det betyr at det ikke krever at du har hatt et økonomisk tap for å ha rett til menerstatning. Menerstatning er knyttet opp mot varig medisinsk invaliditetsgrad.

Med medisinsk invaliditet menes den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelsen som en bestemt skade eller sykdom erfaringsvis forårsaker. Invaliditetsgraden fastsettes på objektivt grunnlag uten hensyn til yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid (uføregrad), fritidsinteresser o.l.

Den medisinske invaliditetsgraden fastsettes etter Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell, og er grunnlaget for utmålingen av menerstatning. For å ha krav på menerstatning må invaliditetsgraden være minimum 15 %.

Varig medisinsk invaliditetsgrad fastsettes av en spesialist. Det er avgjørende at spesialisten som vurderer dette har tilstrekkelig kunnskap om den aktuelle sykdommen eller skaden, og funksjonsnedsettelsen dette medfører. Hvis ikke kan den varige medisinske invaliditetsgraden settes for lavt.

Med sitt risikofylte arbeid kan brannpersonell rammes av skader og sykdom, men mange har dessverre mangelfull kjennskap til hvilke rettigheter man har dersom man blir skadet. Foto: Shutterstock

Yrkesskadeerstatning

I tillegg til meldingen til NAV bør arbeidsgiver sende skademelding til ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap. Også her kan arbeidstakeren selv sende skademelding dersom det svikter i arbeidsgivers rutiner.

Yrkesskadeforsikringsselskapet skal dekke påført og fremtidig inntektstap, merutgifter, og hjemmearbeidstap. Det skal også utbetales menerstatning fra forsikringsselskapet, i tillegg til menerstatningen fra NAV.

Også fra forsikringsselskapene utbetales det som hovedregel først menerstatning ved en varig medisinsk invaliditetsgrad på 15 % eller høyere, men mange arbeidsgivere har tegnet utvidede dekninger som gir rett til erstatning fra 1 %.

Dekningen av inntektstap kan få stor betydning for den enkelte. Etter ett år med sykepenger går man over på arbeidsavklaringspenger dersom man ikke er i stand til å gå tilbake til jobb. Arbeidsavklaringspenger utgjør kun 66 % av inntektsgrunnlaget og det økonomiske tapet kan derfor bli betydelig.

Flere opplever også tap allerede i sykepengeperioden fordi overtidsbetaling og andre variable tillegg ikke dekkes.

NAV dekker også kun inntekt opp til 6 G (folketrygdens grunnbeløp). Per i dag utgjør dette kr. 599.148,-.

Omskolering og inntektstap

På grunn av de høye kravene som stilles til en brannmanns fysikk kan en yrkesskade eller yrkessykdom ofte medføre at man ikke lenger kan jobbe som brannmann.

Dette kan utløse behov for omskolering og bytte av bransje. Ved å sikre økonomisk kompensasjon gjennom yrkesskadeforsikringsdekningen blir det mulig å ta fatt på en slik prosess, uten de økonomiske bekymringene dette normalt medfører.

Et praktisk eksempel er at NAV godkjenner omskolering til et teoretisk yrke. Vedkommende vil da få arbeidsavklaringspenger i omskoleringsperioden, og det inntektstapet som ikke dekkes gjennom dette, kan dekkes av ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap.

Selv om man kommer tilbake i full jobb i et annet yrke kan man fort-satt ha et fremtidig inntektstap. Kanskje har ikke den nye jobben like gode lønnsvilkår, eller muligheter for overtid. Dette skal også kompenseres fra forsikringsselskapet. Her er det nok mange som går glipp av utbetalinger, fordi man slår seg til ro med å være tilbake i jobb.

For noen er plagene så store at de ikke er forenelige med noen form for jobb. NAV vil da innvilge uførepensjon, og vedkommende vil få et økonomisk tap helt frem til pensjonsalder.

I yrkesskade- og sykdomssaker er erstatning for fremtidig inntektstap standardisert og omtales som grunnerstatning. Grunn- erstatning skal utbetales fra ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap.

Yrkesskadeforsikringen dekker også nødvendige og rimelige utgifter til juridisk bistand, siden mange har behov for hjelp til å beregne erstatningen, veiledning ved valg av spesialist og hjelp til å forhandle med selskapet.

Regelverket kan være komplisert å navigere i, og jeg oppfordrer derfor alle til å ta kontakt med oss hos Personskadeadvokat1 for en gratis vurdering.