Norge har stor arbeidsinnvandring, og det er i dag ca. 200.000 arbeidsinnvandrere i Norge.

Dessverre jobber mange under dårlige betingelser, og i bransjer der det ofte oppstår skader. Særlig byggebransjen er utsatt. Mange er ikke klar over hvilke rettigheter de har i Norge, og går derfor ofte glipp av erstatning etter yrkesskader, og faller utenfor trygdesystemet.

Advokat Mette Berget Bråthen bistod nylig en litauisk klient, som hadde vært utsatt for en yrkesskade. Han fikk etterbetalt over kr. 200.000,- i sykepenger fra NAV etter at han engasjerte henne. Saken føyer seg inn i en lang rekke tilsvarende saker vi har håndtert ved vårt kontor de siste årene. Foto: PersonskadeAdvokat1

Mister rettigheter

Advokat Berget Bråthen hos PersonskadeAdvokat1 har nylig bistått en ansatt i byggebransjen som fikk føle dette på kroppen. Etter å ha vært utsatt for en ulykke som ga han brudd i ryggen reiste mannen tilbake til Litauen for å være med familien mens bruddet grodde. Han ble sykmeldt fra jobben, men hørte aldri noe fra NAV om utbetaling av sykepenger. Han tok kontakt med NAV, men fikk ikke noe klart svar. Heller ikke arbeidsgiver hadde noen forklaring.

Da advokat Berget Bråthen kom inn i saken tok også hun kontakt med NAV. Etter mye frem og tilbake fikk mannen etterbetalt over kr. 200.000,- i sykepenger.

Rett til sykepenger

Hovedregelen er at personer som tar lønnet arbeid i Norge eller på norsk kontinentalsokkel er pliktige medlemmer i folketrygden fra første arbeidsdag i Norge. Arbeidsgiver har også plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for alle ansatte.

Mange drar tilbake til hjemlandet hvis de blir syke eller utsatt for en skade, siden jobben gjerne er eneste tilknytning til Norge. Ofte snakker de lite norsk og engelsk, og møte med «systemet» kan derfor være veldig frustrerende, forklarer Berget Bråthen.
For å ha rett på sykepenger er det flere vilkår som må være oppfylt. For det første må du være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade. Du må ha vært i jobb minimum fire uker rett før du ble skadet eller syk, og for det tredje må du tape pensjonsgivende inntekt som følge av arbeidsuførheten.

EØS avtalen sikrer på gitte vilkår rett til sykepenger under opphold i annet EØS land. For å beholde retten til sykepenger må du sørge for kontinuerlig sykemelding og at dette sendes NAV.

Dersom du har opptjeningstid, arbeidstid eller botid i et annet land må det innhentes en attest fra dette landet. Dette skal fylles ut på blankett E 104.

En av utfordringene med sykepenger når vedkommende oppholder seg i et annet land er at sykemeldingene fra landets leger ikke alltid er satt opp slik NAV krever. Dette kan føre til lang saksbehandlingstid og en del byråkrati. Mange slutter også å sende inn sykemeldinger fordi det ikke kommer noen tilbakemelding. Dette kan få store konsekvenser forklarer advokat Berget Bråthen.

Arbeidsgiver svikter

Hvis du blir sykemeldt som følge av yrkesskade er sykepengereglene gunstigere. Blant annet gjelder ikke vilkårene om opptjeningstid.
Er du påført en yrkesskade skal det også meldes inn til ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap. Her er det dessverre mange arbeidsgivere som svikter.

Selv om yrkesskadeforsikring er lovpålagt er det flere arbeidsgivere som unngår å tegne slik dekning, forklarer Berget Bråthen. Selv om arbeidsgiver ikke har tegnet forsikring er arbeidstaker sikret gjennom yrkesskadeforsikringsforeningen. Dette er det mange arbeidsgivere som ikke vet, og som gjerne lar være å fortelle hvis de er klar over ordningen.

Av de som har tegnet yrkesskadeforsikring er det flere arbeidsgivere som slurver med å sende inn skademelding. Dette er arbeidsgivers plikt.

På grunn av manglende oppfølging fra arbeidsgiver er det derfor mange arbeidsinnvandrere som går glipp av erstatning for skader de er påført under arbeid i Norge.

Utenlandske arbeidstakere er en særlig utsatt gruppe ved yrkesskader. Mange av de har liten kjennskap til det norske systemet, som ofte fører til at de går glipp av sentrale rettigheter som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og erstatning. Foto: Shutterstock

Stort hjelpebehov

Som spesialiserte advokater opplever vi et stort hjelpebehov i denne gruppen forklarer Berget Bråthen. Mange har kommet over muligheten til å søke om erstatning helt tilfeldig. De er da gjerne i en veldig vanskelig situasjon etter å ha gått lang tid uten inntekt, eller på dagpenger eller arbeidsavklaringspenger.

Så fort vi kommer inn i saken får vi meldt saken til ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap dersom dette ikke er gjort, forteller Berget Bråthen. Vi får også selskapet til å dekke utgifter til tolk for et innledende møte der vi kan gi informasjon om rettigheter og saksgang. – Jeg har inntrykk av dette er veldig betryggende for mange fortsetter Berget Bråthen.

Dersom du er usikker på hvilke rettigheter du har, eller om du har fått den erstatningen du har krav på oppfordrer vi deg til å ta kontakt med en gang. Vi gir deg en gratis vurdering av din skadesak og kan veilede deg i den videre prosessen. Vi jobber spesialisert med personskader og har derfor lang erfaring i å sikre den erstatningen du har krav på.