– Hvilke rettigheter har du?

Advokatfullmektig Julia Victoria Gerhardsen bistod nylig en klient som hadde fått lungekreft. Han fikk diagnostisert kreften over 10 år etter at han gikk av med pensjon, men fikk likevel utbetalt flere hundre tusen kroner i menerstatning fra NAV og fra siste arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap

Forskning viser at nærmere 20 % av lungekrefttilfeller hos menn er yrkesrelatert. Særlig ansatte i bygg- og industrivirksomhet er utsatt for kreftfremkallende stoffer i arbeidet. Eksponeringsfaktorer som kan medføre utvikling av lungekreft er eksempelvis asbest, dieseleksos, sveiserøyk, diverse løsemidler mm.
I dag er ikke arbeidsbetinget lungekreft en like vanlig yrkessykdom som før, da bruken av kreftfremkallende stoffer er strengt regulert i norsk arbeidsliv. Likevel rapporteres det jevnlig om tilfeller av arbeidsrelatert kreft, som skyldes en betydelig mengde eksponering av kjemiske stoffer over tid eller i konsentrasjon.

Mange mister betydelige erstatningsbeløp

En grunn til at det stadig rapporteres om tilfeller av arbeidsbetinget lungekreft tross streng regulering av kjemiske stoffer i arbeidslivet, er sykdommens latenstid. Arbeidsbetinget lungekreft kan ha opptil 50 år latenstid. Den lange latenstiden medfører at få knytter lungekreften opp mot tidligere arbeidsforhold, enten fordi man har gått av med pensjon eller fordi man har byttet arbeid og derfor vært ute av eksponering i mange år.
Meldefrekvensen til Arbeidstilsynet varierer nemlig fra 1,7 til 5,1 %. Den lave meldefrekvensen skyldes i hovedsak manglende kunnskap om arbeidsrelatert lungekreft og økonomiske rettigheter i tilknytning til dette. Mange er heller ikke godt nok kjent med at enhver undersøkende lege har en meldeplikt til Arbeidstilsynet ved sykdommer som antas å være arbeidsrelaterte, jf. arbeidsmiljøloven § 5-3. Legens meldeplikt er essensielt for skadelidtes mulighet til yrkesskadedekning og for arbeidsgivers mulighet til å stoppe eksponeringen på arbeidsplassen. Du kan lese nærmere om mørketall i meldingene til arbeidstilsynet her: https://www.personskadeadvokat1.no/kun-5-av-landets-leger-melder-fra-til-arbeidstilsynet/.

Lungekreftpasienter mister dermed betydelige erstatningsbeløp når sykdommen ikke vurderes som en yrkessykdom. I Personskadeadvokat1 ser vi spesielt at skadelidte som får konstatert lungekreft flere år etter at man har sluttet i jobb, går glipp av store erstatningssummer. Eksempelvis fikk en av våre klienter påvist lungekreft i 2020, hvor senere utredning viste at eksponering for giftige stoffer startet allerede tidlig på 70-tallet og opphørte på 80-tallet. Klienten gikk av med pensjon i 2010, og siste arbeidsgiver ble erstatningsansvarlig i saken. I 2021 fikk klienten en medisinsk invaliditetsgrad på 100 % og over kr. 300 000 i menerstatning, mange år etter at han gikk av med pensjon.

Hva bør man gjøre når lungekreft konstateres?

Får man diagnostiert lungekreft, bør fastlegen eller lokalt NAV-kontor kontaktes for å vurdere tilstanden som yrkessykdom. Yrkessykdomsvurderinger tar ofte lang tid og det er derfor viktig å være tidlig ute. Den lange saksbehandlingstiden skyldes at visse vilkår må være oppfylt for at sykdommen skal godkjennes som yrkessykdom, eksempelvis må eksponeringen dokumenteres som tilstrekkelig til å medføre lungekreft.

Bekrefter undersøkelsen at kreftdiagnosen stammer fra arbeidsrelatert eksponering av kjemiske stoffer, bør man søke om godkjent yrkessykdom hos NAV. Når NAV godkjenner yrkessykdommen kan man få visse særfordeler i NAV-systemet, eksempelvis høyere NAV-ytelser og menerstatning.

En godkjent yrkessykdom åpner også opp for erstatning fra siste eller nåværende arbeidsgiver sitt forsikringsselskap. Flere forsikringsselskap har en meldefrist på et år fra man blir kjent med yrkessykdommen. Det er derfor viktig å finne ansvarlig forsikringsselskap og sende inn skademelding så snart NAV godkjenner lungekreften som yrkessykdom.

Dine rettigheter ved yrkesrelatert lungekreft

Vedtak om godkjent yrkessykdom gir som nevnt flere særfordeler. Eksempelvis slipper man å dekke egenandeler opp til egenandelstaket på frikortet. For innvilgelse av arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd med yrkessykdom kreves 30 % nedsatt arbeidsevne, til forskjell fra arbeidsavklaringspenger uten yrkessykdom som krever 50 % nedsatt arbeidsevne og 40 % ved uføretrygd. Vedtak om yrkessykdom utløser også gunstigere beregningsregler ved arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, og det kan gjøres unntak for kravene til forutgående medlemskap i folketrygden.

Yrkesskade erstatning lungekreft

Mange er ikke klar over at lungekreft kan komme av eksponering av kjemiske stoffer på jobb flere tiår tilbake i tid. Noen får konstatert kreften først etter at de har gått av med pensjon, men også disse kan ha rett på betydelig erstatning både fra NAV og forsikringsselskapet til arbeidsgiver.

Videre kan et vedtak om godkjent yrkessykdom åpne for menerstatning fra NAV. Menerstatning er en såkalt ikke-økonomisk erstatningspost, hvilket innebærer at det ikke settes krav til at skadelidte må ha et økonomisk tap. Menerstatningen fastsettes på bakgrunn av en varig medisinsk invaliditetsgrad, som må være på minimum 15 % for å innvilges erstatning.

I tillegg vil arbeidsgiver sitt forsikringsselskap på konstateringstidspunktet være ansvarlig for det økonomiske tapet som kreftdiagnosen medfører. Etter et år med sykepenger går man normalt over på arbeidsavklaringspenger dersom man ikke kommer tilbake i arbeid. Arbeidsavklaringspengene utgjør kun 66 % av 6 G (1 G tilsier 106 399 per 1. mai 2021) og det økonomiske tapet kan derfor bli betydelig som følge av lungekreftdiagnosen. Flere opplever også et tap allerede i sykepengeperioden, ettersom NAV kun dekker inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet. Det er forsikringsselskapet som skal dekke differansen mellom inntektssituasjonen med- og uten kreftdiagnosen.

Også forsikringsselskapet kan være forpliktet til å utbetale menerstatning, i tillegg til menerstatningen fra NAV. Selv om hovedregelen også hos forsikringsselskapene er at skadelidte må ha en varig medisinsk invaliditetsgrad på 15 %, har noen arbeidsgivere likevel tegnet en utvidet dekning allerede fra 1 %. Ved arbeidsbetinget lungekreft settes vanligvis den varig medisinske invaliditetsgraden veldig høyt, hvilket innebærer at skadelidte har krav på en høy menerstatningssum.

Hvis du får medhold i at du har krav på erstatning vil du også ha krav på å få dekket rimelige og nødvendige utgifter til advokat i forbindelse med ansvarsdekningen og utmålingen av erstatningen. Det er ofte helt avgjørende å bruke spesialisert advokat i disse sakene, for å sikre at man får det man har krav på.

Vi i PersonskadeAdvokat1 jobber spesialisert med personskader, og har lang erfaring med å bistå klienter i lungekreftsaker. Vårt kontor bistår klienter over hele landet.
Hvis du lurer på om du kan ha krav på erstatning oppfordrer vi deg til å ta kontakt. Vi gir deg en gratis vurdering av din skadesak, og kan gi deg råd og veiledning i den videre prosessen.

Gratis vurdering av din sak.