Eidsivating lagmannsrett – LE-2014-189516-Godkjennelse av nyresykdom som yrkessykdom

Saken gjaldt godkjennelse av yrkessykdom. Saksøker hadde utviklet en nyresykdom etter å ha arbeidet i lokaler hvor det var påvist mykotoksiner med toksisk effekt. Trygderetten hadde komme til at vilkåret i folketrygdloven § 13-4 andre ledd bokstav a som krever at «sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan fremkalle» ikke var oppfylt.
For en nærmere forståelse av vilkåret i folketrygdloven § 13-4 andre ledd bokstav a viste lagmannsretten til Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt-2013-1642 avsnitt (49), hvor Høyesterett uttaler følgende:

«etter dette er det ikke noe vilkår under bokstav a at det foreligger klar vitenskapelig dokumentasjon for en sammenheng mellom påvirkning og en lidelse. Men hvis sammenhengen ikke har støtte i vitenskapelig undersøkelser, skal det mye til før kriteriene anses oppfylt. Det må oppstilles krav om symptomer som er typiske og regelmessig forekommende ved den aktuelle påvirkningen, og om et sykdomsbilde som kan forventes ut fra de kunnskaper man til enhver tid har.»

Høyesterett hadde i Rt-2012-929 avsnitt (36) slått fast at bokstav a «gjelder den generelle sammenheng mellom den aktuelle sykdommen og den aktuelle påvirkning.»

Partene var enige om at det ikke forelå klar vitenskapelig dokumentasjon for en sammenheng mellom påvirkningen og lidelsen. Det var innhentet sakkyndige uttalelser fra overlege dr. Karl Færden, professor, overlege dr. med Pål Aukrust, professor, overlege dr. med. Petter Gaustad og rådgivende lege i If skadeforsikring dr. Kristina Kjærheim.

Dr. Færden konstaterte ikke årsakssammenheng i sin spesialisterklæring. Dr. Aukrust mente at bakterie eller sopp produkter kunne ha vært en utløsende årsak for pasientens nyresykdom, men det blir umulig å fastslå med sikkerhet. Dr. Gaustad mente det var teoretisk mulig at eksponering kunne ha vært utløsende, men dagens medisinske litteratur har ikke dokumentert noen sammenheng. Rådgivende lege i If mente det var svært lite sannsynlig at det forelå sammenheng mellom muggsoppeksponering og nyresykdom.

Lagmannsretten mente i lys av spesialistuttalelsene at en teoretisk mulig sammenheng ikke var tilstrekkelig. Det forelå ikke etablert medisinsk kunnskap som ga grunnlag for å konkludere med at skadelidtes sykdomsbilde var karakteristisk og i samsvar med det en kan forvente ved inhalering av mykotoksiner i fuktskadde hus jf. folketrygdloven § 13-4 (2) bokstav a.

Dommen er enstemmig.

Saken ble ikke prosedert av advokat ved vårt kontor, men publiseres for å vise rettsutviklingen.
Nedenfor følger dommen i sin helhet:

Instans: Eidsivating lagmannsrett – Dom.
Dato: 2016-01-05
Publisert: LE-2014-189516
Stikkord: Trygderett. Yrkessykdom. Innånding av muggsopp. Ftrl § 13-4 første ledd bokstav a).
Sammendrag:
Saken gjelder gyldigheten av trygderettens kjennelse i sak om godkjenning av sykdom som yrkessykdom likestilt med yrkesskade. Som trygderetten kom lagamnnsretten til at vilkåret i folketrygdloven § 13-4 første ledd bokstav a ikke var oppfylt. Saksøker hadde utviklet en immunmediert nyresykdom etter å ha arbeidet i lokaler hvor det var påvist mykotoskiner med toksisk effekt. Lagmannsretten kom til at det ikke foreligger etablert medisinsk kunnskap som gir grunnlag for å konkludere med at dette sykdomsbildet er karakteristsik og i samsvar med det en kan forvente ved inhalering av mykotoksiner i fuktskadde hus.


Saken gjelder gyldigheten av trygderettens kjennelse i sak om godkjenning av sykdom som yrkessykdom likestilt med yrkesskade, jf. folketrygdloven § 13-4.
A, født 0.0.1962, har vært ansatt som prosjektleder i X Production. I 2002 flyttet selskapet inn i lokaler i

[adresse] i Oslo. I perioden 19. juli til 11. november 2005 foretok Svein Portaas (Norges Tilstandsrapport Forbund) og Pegasus lab en kartlegging av fukt og muggproblemer i lokalene. Det framgår av kartleggingen at det ble funnet fuktproblemer og muggsopp i bygget. På grunnlag av disse funnene flyttet selskapet ut av lokalene i november 2005.
Høsten 2005 utviklet A symptomer som økt trettbarhet, tungpustethet og begynnende ødemer i underekstremitetene. Han ble i januar 2006 diagnostisert med nyresykdommen nefrotisk syndrom med diffus membranøs glomerulonefritt, som er en immunmediert sykdom. I oktober 2006 krevde A å få godkjent sykdommen som yrkessykdom likestilt med yrkesskade, idet han anfører at sykdommen skyldes påvirkning av mykotoksiner på arbeidsplassen.
Kravet fra A ble avslått ved NAV forvaltning Ys vedtak av 31. august 2009. Grunnlaget for avslaget var at NAV vurderte at vilkåret i folketrygdloven § 13-4 andre ledd bokstav a, om at sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle, ikke var oppfylt. Etter klage fra A ble vedtaket stadfestet av NAV klageinstans 10. oktober 2012. A anket vedtaket inn for Trygderetten, som 16. mai 2014 avsa kjennelse med slik slutning:

1. Vedtak truffet av NAV Klageinstans den 10. oktober 2012 stadfestes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Den 19. november 2014 reiste A sak mot staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet for Eidsivating lagmannsrett med påstand om at trygderettens kjennelse erklæres ugyldig. Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet har tatt til motmæle.
Ankeforhandling ble holdt i Hamar tinghus 10. og 11. desember 2015. A avga partsforklaring. Det ble ført to sakkyndige vitner og foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboka.

A har i hovedsak gjort gjeldende:
Vilkårene i folketrygdloven § 13-4 andre ledd er kumulative, men har en viss innbyrdes sammenheng. Lagmannsretten skal kun vurdere bokstav a. Det vil si om «sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan fremkalle». Det er ifølge Høyesterett den generelle årsakssammenhengen som skal vurderes. Graden av eksponering og eksponeringstiden skal vurderes under bokstav b, og ikke under bokstav a. Beviskravet er sannsynlighetsovervekt.

Høyesterett har tolket vilkåret i folketrygdloven § 13-4 andre ledd bokstav a utvidende, og det skal mindre til for at vilkåret er oppfylt enn tidligere. Formålet med bestemmelsen og rimelighetshensyn gjøres til en del av vurderingen.

Det er ikke krav om tilhørighet til en gruppe som er særlig utsatt. Fokus er søkerens sykdomsbilde og symptomer, og ikke en bestemt diagnose. Det er heller ikke et krav om en typisk eller særskilt følge av påvirkningen eller om regelmessig forekomst. Det er tilstrekkelig at sykdomsbildet er forenlig med aktuell påvirkning. Det er ikke avgjørende at det foreligger få «case» så sant det er en praktisk mulighet for en sammenheng mellom påvirkningen og sykdomsbildet.

Det anføres at vilkåret i folketrygdloven § 13-4 andre ledd bokstav a er oppfylt, og at trygderettens kjennelse må kjennes ugyldig.

A har vært utsatt for mykotoksiner med toksisk effekt på arbeidsplassen. Slike mykotoksiner kan påvirke menneskers nyrer. Det foreligger en klar årsakssammenheng mellom eksponering av mykotoksiner og utvikling av nyresykdom. Hvorvidt inntaket av mykotoksiner skjer oralt eller ved inhalering, er ikke avgjørende. Mykotoksiner tas uansett opp i kroppen og kan skade nyrene.

Det foreligger ikke vitenskapelige undersøkelser som viser sammenheng mellom påvirkning av mykotoksiner og nyresykdom hos mennesker, med det er heller ikke et krav etter § 13-4 andre ledd bokstav a. Det finnes medisinsk litteratur om dyreeksperimenter hvor man har funnet mykotoksiner i nyrene etter eksponering. Det bekrefter at eksponering av mykotoksiner fra fuktskadde bygninger tas opp i kroppen. Faglitteratur gir derfor et godt grunnlag for å konkludere med en generell sammenheng mellom mykotoksiner og nyresykdom.

Sakkyndig Aukrust forklarte at det er et etablert syn at Ochratoxin A (OTA) hoper seg opp i nyrene og kan gi skade. Han bekreftet at det er en generell sammenheng både ved oralt inntak og inhalering av mykotoksiner. Aukrust anså uttalelser i en artikkel av Hope og Hope i 2012 om testing av nyrepasienter med tanke på mykotoksiner som en interessant idé som bør få følger for den kliniske undersøkelsen av nyrepasienter. Ifølge Aukrust er det også en viss mulighet for årsakssammenheng i vår sak.

Også sakkyndig Færden konkluderte med at OTA er skadelig for nyrene. Sakkyndig Gaustad konkluderte med at det er teoretisk mulig at eksponering av mykotoksiner kan gi nyreskade. Det kan ikke legges vekt på den sakkyndige fra If skadeforsikring. Høyesterett har aldri lagt vekt på fast ansatte forsikringslegers vurdering.
A har nedlagt slik påstand:
1. Trygderettens kjennelse av 16.05.2014 erklæres ugyldig.

2. A tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.

Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet har i hovedsak gjort gjeldende;

Lagmannsretten skal ta stilling til om As nyresykdom representerer et sykdomsbilde som er «karakteristisk og i samsvar med det den aktuelle påvirkningen kan framkalle», jf. folketrygdloven § 13-4 andre ledd bokstav a. Konkret er spørsmålet om As symptomer er typiske og regelmessig forekommende etter innånding av mykotoksiner, og om sykdomsbildet er forventet ut fra de medisinske kunnskaper man har i dag.

Det foreligger ikke klar vitenskapelig dokumentasjon for en sammenheng mellom påvirkning av mykotoksiner og As nyresykdom. Etter rettspraksis skal det mye til for godkjenning av en sykdom dersom sammenhengen mellom påvirkningen og lidelsen ikke har støtte i vitenskapelige undersøkelser.

Ingen av de fire sakkyndige har funnet vitenskapelige studier eller medisinsk faglitteratur som understøtter at det er en sammenheng mellom inhalasjon av mykotoksiner og immunmediert nyresykdom hos mennesker. Uttalelser i artikkelen til Hope og Hope ble av Aukrust sett på som interessante idéer, men er ikke allment akseptert medisinsk viten. Uttalelsen om en mulig sammenheng i As tilfelle er ikke relevant. Det skal ikke foretas en konkret vurdering, men vurderes om sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle.

Trygderettens lovanvendelse er korrekt. Det foreligger heller ikke feil ved bevisvurderingen. Vedtaket er gyldig.
Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet har nedlagt slik påstand:
1. Staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet frifinnes.

2. Staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet tilkjennes saksens kostnader.

Lagmannsretten har kommet til at trygderettens vedtak er gyldig og bemerker:

Det følger av folketrygdloven [skal vel være trygderettsloven – Lovdatas anm.] § 23 at domstolen kan prøve lovligheten av trygderettens avgjørelser. Saken gjelder gyldigheten av et lovbundet forvaltningsvedtak, og lagmannsretten har full prøvingsrett.

Lagmannsretten skal ta stilling til om vilkårene for å fastslå at det foreligger en yrkessykdom som likestilles med yrkesskade, er til stede, jf. folketrygdloven § 13-4.

Det framgår av bestemmelsens første ledd at «visse yrkessykdommer» skal likestilles med yrkesskade, nemlig de som framgår av de forskriftene som bestemmelsen hjemler. Det er enighet om at den lidelsen som ligger til grunn for As krav, faller inn under forskrift av 11. mars 1997 nr. 219 § 1 bokstav a.

Andre ledd i folketrygdloven § 13-4 oppstiller kumulative vilkår for at en slik kvalifiserende sykdom skal godkjennes som yrkesskade. Dersom vilkårene i bokstav a-c er oppfylt, er det presumpsjon for at påvirkning i arbeid er årsak til sykdommen. Det er søkeren som må sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt. Beviskravet er sannsynlighetsovervekt.

Trygderetten har stadfestet avslaget på kravet om godkjenning som yrkesskade på grunnlag av at vilkåret i folketrygdloven § 13-4 andre ledd bokstav a ikke er oppfylt. Lagmannsrettens prøving er begrenset til å vurdere dette vilkåret.

Folketrygdloven § 13-4 andre ledd bokstav a lyder:
Sykdom som angitt i forskriftene skal godkjennes som yrkessykdom dersom
a) Sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle.

Om den nærmere forståelse av vilkåret vises til Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt-2013-1642 avsnitt (49), hvor Høyesterett uttaler følgende:
( … ) Etter dette er det ikke noe vilkår under bokstav a at det foreligger klar vitenskapelig dokumentasjon for en sammenheng mellom påvirkning og en lidelse. Men hvis sammenhengen ikke har støtte i vitenskapelig undersøkelser, skal det mye til før kriteriene anses oppfylt. Det må oppstilles krav om symptomer som er typiske og regelmessig forekommende ved den aktuelle påvirkningen, og om et sykdomsbilde som kan forventes ut fra de kunnskaper man til enhver tid har.

Høyesterett har i Rt-2012-929 avsnitt (36) slått fast at bokstav a «gjelder den generelle sammenhengen mellom den aktuelle sykdommen og den aktuelle påvirkning».

Det er ikke bestridt at A har vært utsatt for mykotoksiner med toksisk effekt mens han arbeidet for X Production i [adresse]. Det er heller ikke bestridt at han høsten 2005 fikk symptomer som økt trettbarhet, tungpustethet og begynnende ødemer i underekstremitetene, og at han har utviklet en alvorlig immunmediert nyresykdom. A er i dag 80 % ufør, får dialyse fire ganger daglig og står på venteliste for nyretransplantasjon.

Spørsmålet lagmannsretten skal ta stilling til, er om det er påvist at As sykdomsbilde ut fra den medisinske kunnskap som foreligger i dag, er karakteristisk og i samsvar med det en kan forvente ved inhalering av mykotoksiner i fuktskadde hus.

Partene er enige om at det ikke foreligger klar vitenskapelig dokumentasjon for en sammenheng mellom påvirkningen og lidelsen, og lagmannsretten legger det til grunn.

Det foreligger fire sakkyndige uttalelser i saken. Det er enighet blant de sakkyndige om at de fleste tilfeller av glomerulonefritt karakteriseres som idiopatiske. Det vil si at man ikke kan påvise noen spesifikk utløsende årsak.

NAV forvaltning Y har innhentet sakkyndig uttalelse fra overlege Karl Færden ved avdeling for arbeidsmedisin ved Ullevål universitetssykehus. Han konkluderte i rapport 13. august 2009 med at «det ikke er årsakssammenheng mellom skadelidtes opphold i lokaler der det er påvist fuktskade og muggsopp og hans nyrelidelse membranøs glomerulonefritt med nefrotisk syndrom».
A har innhentet en sakkyndig uttalelse fra professor, overlege dr. med Pål Aukrust ved Rikshospitalet. I rapport av 20. mai 2011 konkluderte han med at «[m]uligheten for at bakterie eller sopp produkter kan ha vært en utløsende faktor for pasientens nyresykdom er helt klart tilstede, men det blir umulig å fastslå med sikkerhet.» I en tilleggsuttalelse av 29. januar 2012 uttalte Aukrust at han har foretatt søk i PubMed (den største databasen for medisinsk litteratur), og at søk på «mycotoxin» og «membranøs glomerulonephritis» ikke ga noen treff. Når det gjelder de sekundære formene for membranøs glomerulonefritt, hvor man kjenner utløsningsmekanismene, er soppsporer/toksiner ikke nevnt. Aukrust presiserte at denne litteraturgjennomgangen ikke utelukker at det kan være en sammenheng mellom soppeksposisjon og utvikling av membranøs glomerulonefritt hos A.

NAV har innhentet ytterligere en erklæring fra spesialist i mikrobiologi, professor, overlege dr. med. Peter Gaustad. Han konkluderte i rapport av 1. desember 2012 med at «[d]agens medisinske litteratur har ikke dokumentert noen sammenheng mellom eksposisjon for sopp-produkter og nefrotisk syndrom/diffus membranøs glomerulonefritt. Teoretisk kan bakterie- og sopp-produkter være utløsende for immunmediert kronisk nyresykdom.»

Det foreligger også en sakkyndig rapport i saken fra rådgivende lege for If skadeforsikring, Kristina Kjærheim. Hun konkluderte med at «[d]et er svært lite sannsynlig at det er noen sammenheng mellom muggsoppeksponeringen og nyresykdommen».

På bakgrunn av de sakkyndiges rapporter, finner lagmannsretten at vilkåret i folketrygdloven § 14-3 [skal vel være § 13-4. Lovdatas anm.] annet ledd bokstav a ikke er oppfylt.

Aukrust og Færden forklarte seg for lagmannsretten. Det framkom ikke opplysninger under deres forklaring som gir grunnlag for en annen vurdering. Både Aukrust og Færden forklarte at de er kjent med at det i nyere medisinsk litteratur er beskrevet ett tilfelle av nyreskade etter inhalasjonseksponering, men at det tilfellet ikke er sammenlignbart med vår sak, verken når det gjelder eksponering eller type skade. Det gjaldt her akutt, høy eksponering i åtte timer av ochratoxin A (OTA) i en silo som hadde stått avstengt i lang tid. De har også opplyst om to andre mulige tilfeller på verdensbasis, uten at det gir grunnlag for å konkludere med at As sykdomsbilde er karakteristisk ved den påvirkning han har vært utsatt for.

A har vist til at litteraturen beskriver dyreforsøk som viser at mykotoksiner tas opp i kroppen og transporteres til nyrene, og anført at det gir grunnlag for å konkludere med en generell sammenheng mellom eksponering av mykotoksiner og nyresykdom. Lagmannsretten er ikke enig i at de dyreforsøk det er opplyst om, kan tas til inntekt for at As sykdomsbilde er karakteristisk for mennesker som har vært utsatt for mykotoksiner i fuktskadde hus. Det samme gjelder opplysninger om tilfeller av nyreskader som følge av oralt inntak av mykotoksiner gjennom matvarer. Lagmannsretten finner ikke at den litteratur A har framlagt, er egnet til å skape tvil om de vurderinger de sakkyndige har gjort.

A har anført at det foreligger en mulig årsakssammenheng mellom påvirkningen og sykdommen i vår sak, og at det er tilstrekkelig at sykdomsbildet er forenlig med aktuell påvirkning. Lagmannsretten er ikke enig i det og viser til at § 13-4 andre ledd bokstav a gjelder den generelle sammenhengen mellom den aktuelle sykdommen og den aktuelle påvirkning, jf. Rt-2012-929 avsnitt (36). For øvrig vises til Rt-2013-1642 avsnitt (50) hvor Høyesterett uttaler at det i kravet om at sykdomsbildet må være karakteristisk, ligger en forutsetning om at det ikke nødvendigvis er tilstrekkelig at den aktuelle påvirkningen har utløst sykdommen. En teoretisk mulig sammenheng er derfor ikke tilstrekkelig.

Etter dette finner lagmannsretten at det i dag ikke foreligger etablert medisinsk kunnskap som gir grunnlag for å konkludere med at As sykdomsbilde er karakteristisk og i samsvar med det en kan forvente ved inhalering av mykotoksiner i fuktskadde hus.

Trygderettens vedtak er etter dette gyldig, og staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet frifinnes.

Sakskostnader
Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet har vunnet saken og har krav på full erstatning for sine sakskostnader av motparten, jf. tvisteloven § 20-2 første, jf. andre ledd. Lagmannsretten finner imidlertid at det i denne saken foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita A for sakskostnader, jf. § 20-2 tredje ledd. Det vises til at det på bakgrunn av den dissens som forelå i trygderetten, var god grunn for A til å få saken prøvd for lagmannsretten. Saken er av stor velferdsmessig betydning for A. Han har falt ut av arbeidslivet og sliter med en alvorlig kronisk sykdom. Sammenholdt med styrkeforholdet mellom partene finner lagmannsretten at unntaksregelen i tvisteloven § 20-2 tredje ledd bør komme til anvendelse, og sakskostnader tilkjennes ikke.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning

1. Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet frifinnes.

2. Sakskostnader tilkjennes ikke.


Vi i PersonskadeAdvokat1 AS jobber spesialisert med erstatning etter sykdom og skader. Er du du utsatt for yrkessykdom og har spørsmål vedrørende erstatning? Ta kontakt med en av våre advokater for å få en gratis vurdering av din yrkessykdomssak.

Gratis vurdering av din sak.