Anders Foss er advokat og spesialist på erstatningsrett. Han bistår mange skadelidte etter trafikkskader, yrkesskader og yrkessykdommer.

01.01.18 trådte nye regler om arbeidsavklaringspenger i kraft. Regelendringen kan få stor betydning både for deg som skal søke om arbeidsavklaringspenger, men også for deg som allerede mottar stønad, sier advokat Anders Foss i advokatfirmaet PersonskadeAdvokat1.

Regelendringene er utslag av et politisk mål om å få mennesker som har falt ut av arbeid raskere tilbake i arbeidslivet. Regjeringen har satt som mål at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet forteller advokaten.

Inngangsvilkårene skjerpes

Endringene innebærer blant annet en innstramming i vilkårene for å få innvilget arbeidsavklaringspenger. Det stilles nå krav om at sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen. For å ha krav på arbeidsavklaringspenger må arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 %. Tidligere var vilkåret at arbeidsevnen måtte være nedsatt i en slik grad at man ble forhindret i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid på grunn av sykdom eller skade.

Tidligere ble det lagt vekt på ønsker og interesser ved vurderingen av nedsatt arbeidsevne. Denne vurderingen er nå tatt ut av bestemmelsen, forteller Foss.

Kravene til tilknytning til folketrygden skjerpes også. Som før er det krav om at du må ha vært medlem av folketrygden i tre år umiddelbart forut for tidspunktet du fremsetter krav om ytelse. Det er noen unntak fra denne regelen, og det er for unntakene vi nå har fått strengere regler.

Kortere stønadsperiode

En av de største endringene er at maksimal stønadsperiode endres fra 4 til 3 år. Håpet er at endringen skal gjøre avklaringsprosessen enklere og mer effektivt slik at man raskest mulig kan komme tilbake i jobb, eller få innvilget uføretrygd dersom helseproblemene er for store, sier Foss.

Mulighetene til å gjøre unntak for maksimal stønadsperiode innskrenkes ved at det det stilles krav om at sykdom, skade eller lyte må være hovedårsaken til at arbeidsevnen ikke er avklart, og at man har vært forhindret fra å kombinere behandling og tiltak, eller at man først etter lang tid har kommet i gang med hensiktsmessig utredning og behandling. Perioden kan maks forlenges med 2 år.
Maksimal stønadsperiode fra NAV vil dermed være seks år. Det første året vil du motta sykepenger. Deretter som utgangspunkt vil man kunne få arbeidsavklaringspenger i 3 år, og senere kan ytelsen forlenges med maksimalt 2 år.

Etter denne perioden skal mottakeren være ferdig avklart. Dette innebærer at hensiktsmessig behandling og rehabilitering er gjennomført, i tillegg til deltakelse på tiltak og eventuell omskolering.

Målet med avklaringsperioden er å finne ut av om du vil være i stand til å gå tilbake til arbeidslivet, eller om søknad om uføretrygd vil være et naturlig neste steg i prosessen, forteller Foss.

Krav om økt mobilitet

Hele landet anses som potensiell arbeidsplass og med de nye reglene kan NAV stille strengere krav om mobilitet.

Muligheten for opphold i utlandet innskrenkes

Etter de nye reglene kan det nå kun gis arbeidsavklaringspenger ved opphold i utlandet på fire uker pr kalenderår. Advokat Foss fremhever at dette kan ramme mottakere som i all hovedsak har vært tilknyttet Norge gjennom jobb og som har all familie i et annet land.

Kan straffe fravær

Det er videre gjort innskjerpinger i muligheten til fravær fra tiltak. Ved stort fravær kan NAV etter nå revurdere om vilkårene for arbeidsavklaringspenger i det hele tatt er oppfylt.

«Gründerbestemmelse»

En veldig positiv endring er at det nå er inntatt en «gründerbestemmelse». På bestemte vilkår kan det nå gis arbeidsavklaringspenger i en periode under etablering av egen virksomhet, dersom det antas at dette vil føre til selvforsørgelse.

Yrkesskade

Vi i PersonskadeAdvokat1 jobber spesialisert med yrkesskader og for deg med godkjent yrkesskade videreføres de gunstige reglene.

Ved godkjent yrkesskade skal arbeidsavklaringspengene beregnes etter særlige regler. Det gjøres unntak fra kravet om forutgående medlemskap og det ytes arbeidsavklaringspenger ved reduksjon av arbeidsevnen ned til 30 %, mot 50 % som er hovedregelen.

De nye reglene vil også stille strengere krav til NAV, og målet er altså at det skal jobbes systematisk for å korte ned i tiden søkeren står utenfor arbeidsmarkedet dersom vedkommende er i stand til å jobbe, og få raskere ro rundt egen situasjon dersom uføretrygd er riktig ytelse, avslutter advokat Foss.