Har du vært utsatt for vold, overgrep eller personlig krenkelse? Da kan du ha krav på oppreisningserstatning.
Oppreisning er en erstatningspost som skal kompensere for «tort og svie» ved enkelte typer personskader eller krenkelser. Oppreisningserstatning er en form for ikke-økonomisk tap, og utbetales som en engangssum.
Hvilke handlinger kan gi krav på oppreisning?
Bestemmelsen i skadeerstatningsloven § 3-5 skiller mellom to hovedgrupper av handlinger som kan gi krav på oppreisning. For det første kan du ha krav på oppreisning hvis du er påført en personskade. Både fysisk og psykisk skade omfattes, og det er ikke et krav om at skaden er varig. Det er likevel viktig å dokumentene plagene, for eksempel ved å gå til lege eller psykolog.
For det andre kan enkelte straffbare handlinger gi krav på oppreisning, selv om det ikke er dokumentert fysisk eller psykisk skade i det konkrete tilfellet. Det gjelder blant annet ved tvangsekteskap, frihetsberøvelse, trusler om straffbar handling som kan skape alvorlig frykt, menneskehandel, mishandling i nære relasjoner, voldtekt og seksuelle overgrep mot barn.
Det er i utgangspunktet kun den direkte skadelidte som kan kreve oppreisning. Hvis skadelidte omkommer på grunn av en forsettlig eller uaktsom skade eller krenkelse kan likevel avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre ha krav på oppreisning.
Krav til skadevolders skyld
For å ha krav på oppreisning er det et vilkår at skadevolder har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt. Med fortsettlig menes at handlingen er gjort bevisst, mens grovt uaktsomt betyr at handlemåten er sterkt klanderverdig. Det er ikke grunnlag for oppreisning hvor det kun foreligger vanlig uaktsomhet, selv om skadelidte er påført skade eller krenkelse.
Som utgangspunkt er det skadevolder som er ansvarlig for oppreisningskravet, og som må ha utvist tilstrekkelig grad av skyld. Det er likevel lagt til grunn i praksis at også juridiske personer, for eksempel en kommune, kan bli ansvarlig for å betale oppreisningserstatning. Det forutsetter at noen som handler på vegne av det juridiske organet, og som identifiseres med organet, har handlet forsettlig eller uaktsomt.
Størrelsen på oppreisningen
For enkelte typer handlinger har det utviklet seg et normert beløp for oppreisningens størrelse. Det betyr at det gjelder en standard for hvor mye som normalt tilkjennes i oppreisning. Dette gjelder blant annet ved forsettlig og uaktsom voldtekt, og forsettlig og uaktsomt drap.
I andre saker skal oppreisningen fastsettes skjønnsmessig til det som fremstår som rimelig. Det skal gjøres en individuell vurdering, hvor det skal legges vekt på blant annet handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelser av krenkelsen og omfanget av skadevirkningene som fornærmede er påført.
For seksuelle krenkelser mot barn er det også nevnt i loven hvilke momenter som har betydning for utmålingen.
Hvordan kreve oppreisningserstatning?
Du har mulighet til å kreve oppreisning direkte fra skadevolder. Dersom saken er under politietterforskning skal politiet informere deg om mulighet til å kreve oppreisning. Hvis det blir tatt ut tiltale mot gjerningspersonen skal oppreisningskravet normalt tas med i straffesaken. Politiet kan da fremme kravet på dine vegne, eller kravet kan fremmes av bistandsadvokat hvis du har krav på dette.
Det er også mulig å få tilkjent oppreisning selv om saken blir henlagt av politiet. Dessverre er det ikke alle som blir gjort kjent med dette. Oppreisningskravet må da rettes mot Kontoret for voldsoffererstatning, og vilkårene i voldsoffererstatningsloven må være oppfylt.
I trafikkskadesaker kan krav på oppreisning rettes direkte til ansvarlig bilansvarsselskap.
Vi i PersonskadeAdvokat1 jobber spesialisert med personskader, og har lang erfaring med å sikre våre klienter den erstatningen de har krav på. Hvis du lurer på om du kan ha krav på oppreisning oppfordrer vi deg til å ta kontakt. Vi gir deg en gratis vurdering av din skadesak, og kan gi deg råd og veiledning i den videre prosessen.