Denne uken har det vært skolestart over hele landet. For mange er dette ikke bare en positiv opplevelse. Ved siste elevundersøkelse oppgav over 50.000 barn og unge at de ble mobbet på skolen. Dette er skremmende tall.

Senioradvokat Mette Berget Bråthen jobber spesialisert med erstatningsrett. Hun tror det er store mørketall og synes det er synd ikke flere som blir mobbet undersøker sine muligheter for å få erstatning. Foto: PersonskadeAdvokat1 AS

Gjennom dette innlegget ønsker vi i PersonskadeAdvokat1 å rette oppmerksomheten mot muligheten til å gå til sak mot kommunen dersom skolen ikke har opprettholdt sin plikt til å stanse mobbingen. Vi har tro på at hvis flere tørr å gå denne veien vil det bli mer oppmerksomheten på mobbingen som foregår i landets kommuner.

Kravene som stilles til skolene for å bekjempe mobbing er strenge. Fra 01. august 2017 er det inntatt i opplæringsloven at skolen skal ha nulltoleranse mot mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det er fastsatt i lov at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. I følge elevundersøkelsen brytes altså loven hver eneste dag i den norske skolen.

Mobbing kan få svært store konsekvenser for den det gjelder. Mange sliter i årevis med senskader etter mobbing, og de som har vært utsatt for mobbing kan utvikle PTSD (post traumatisk stressyndrom) og andre alvorlige psykiske lidelser. Barn og unge som har vært utsatt for mobbing har også økt selvmordsrisiko, og større sjanse for å falle ut av arbeidslivet.

Aktivitetsplikt

Etter opplæringslova har alle ansatte på skolen en aktivitetsplikt. Dette innebærer at alle ansatte har en plikt til å gripe inn og varsle dersom de oppdager, eller har mistanke om mobbing.

Aktivitetsplikten gjelder ikke kun lærere, men også miljøarbeidere, vaktmestere, renholdere, kantinemedarbeidere og alle andre ansatte på skolen.

De ansatte skal varsle rektor, som er ansvarlig for at det settes i gang nødvendige undersøkelser og tiltak.

I tillegg til aktivitetsplikt har skolen en informasjonsplikt. Dette innebærer at skolen skal informere eleven og foreldre om rettighetene etter opplæringsloven, og muligheten for å klage til Fylkesmannen. Her syndes det dessverre ofte fra skolens side.

Undersøkelser og tiltak

Ved mistanke om mobbing har skolen en plikt til å undersøke saken. Dersom mistanken bekreftes skal det settes inn tiltak for å bekjempe mobbingen.

Skolen har både plikt til å sette i gang egnede tiltak, følge opp disse, og kontinuerlig evaluere effekten av tiltakene.

Skolen plikter å lage en aktivitetsplan der det fremgår hvilket problem som skal løses, hvilke tiltak som er planlagt fra skolens side, når tiltakene skal gjennomføres, hvem som er ansvarlig for dette, og tidspunkt for evaluering.

Dokumentasjonsplikt

Skolen har en plikt til å dokumentere alt som gjøres i forbindelse med en mobbesak. Denne dokumentasjonen, eller mangelen på sådan, vil utgjøre bevis i en eventuelt senere rettssak.

Når skolen bryter loven

Dessverre opplever flere barn, unge og deres foreldre at det ikke blir satt inn relevante tiltak fra skolens side ved mobbing, på tross av de lovbestemte kravene.

Dersom du selv eller dine barn opplever mobbing må du i første omgang varsle skolen. Vår klare anbefaling er å skriftliggjøre så mye som mulig i forbindelse med en mobbesak. I første omgang er dette egnet til å unngå misforståelser, og senere kan dette utgjøre gode bevis i en rettssak.

I tråd med aktivitetsplikten og nulltoleranseregelen skal skolen da sette inn nødvendige undersøkelser og tiltak.

Dersom rektor ikke foretar seg noe innen en uke kan saken klages inn til Fylkesmannen.

Klage til Fylkesmannen

Fylkesmannen vurderer om skolen har overholdt aktivitetsplikten, og om eventuelle igangsatte tiltak er egnede, tilstrekkelige og lovlige. Dersom Fylkesmannen konkluderer med brudd på aktivitetsplikten kan Fylkesmannen vedta hvilke tiltak som skal settes inn. Fylkesmannen vil gi skolen en frist for å sette i gang tiltaket og har også rett til å følge opp saken. Fylkesmannen kan pålegge reaksjoner i tråd med skolens ordensregler, og også vedta at enkeltelever skal bytte skole.

Vedtak fra Fylkesmannen kan påklages til Utdanningsdirektoratet etter reglene i forvaltningsloven.

Hver eneste dag blir flere tusen norske barn utsatt for mobbing på skolen. For mange av de fører dette til store psykiske problemer og vanskeligheter med å stå i jobb og sosialt senere i livet. Foto: Shutterstock

Erstatningssak

Dersom skolen ikke har overholdt pliktene etter opplæringsloven kan det tas ut erstatningssøksmål mot kommunen. Dette gir en mulighet til å få en økonomisk kompensasjon for det han eller hun har vært igjennom.

Kommunen er ansvarlig i kraft av arbeidsgiveransvaret i skadeerstatningsloven § 2-1. Dette innebærer at kommunene er ansvarlig for ansattes feil og forsømmelser. For mobbesaker betyr dette at kommunen er ansvarlig dersom de ansatte på skolen ikke har overholdt pliktene etter opplæringsloven. Det er ikke krav om at feilene kan knyttes opp mot en bestemt arbeidstaker. Også anonyme feil omfattes. Arbeidsgiver er også ansvarlig der det er flere tilfeller, der flere arbeidstakere har sviktet, slik at det under ett fremstår uaktsomt. Dette omtales som kumulative feil.

I mobbesaker er det delt bevisbyrde. Dersom det er grunn til å tro at skolen har brutt opplæringslovens regler om psykososialt skolemiljø skal dette legges til grunn, med mindre kommunen kan sannsynliggjøre noe annet.

Hvis man ser på tallene fra elevundersøkelsen burde man anta at det florerer av rettssaker om mobbing, og at kommunen ofte dømmes for brudd på opplæringsloven. Dette er ikke tilfellet.

Det er svært få som går til det skritt å ta ut søksmål, og dermed sikrer seg erstatning for det de har vært igjennom.

Det kan være mange årsaker til at det er få som går til søksmål. En grunn kan være at de mangler kunnskap om muligheten. En annen kan være at de i en allerede sårbar situasjon ikke orker belastningen det er å gå igjennom en rettssak. Mange opplever også en frykt for å ikke bli trodd.

En erstatningssak kan bli en oppreisning for den enkelte, og bidrar forhåpentligvis også til endring av rutiner som senere kan forhindre at andre utsettes for mobbing. Kravene som stilles til skolene har blitt strengere og strengere, og dette øker derfor muligheten for å vinne frem med et erstatningssøksmål.

Forsikringsdekninger

Mange barn er dekket av en barneforsikring som kan gi utbetaling ved en varig medisinsk invaliditetsgrad.

Dessverre får mange som har vært utsatt for mobbing alvorlige helseproblemer. Senskader etter mobbing kan derfor gi en varig medisinsk invaliditetsgrad som igjen gir rett til utbetalinger under barneforsikringene.

I en ellers krevende situasjon er det lett å gå glipp av disse dekningene, og vi i PersonskadeAdvokat1 oppfordrer derfor sterkt til at man bør bruke litt tid på å sjekke ut eventuelle dekninger. Dersom du tar kontakt kan vi også bistå med dette.

Ta kontakt med oss i PersonskadeAdvokat1 i dag, og vi gir deg en gratis vurdering av din mobbesak.

Kilde og mer informasjon:
www.nullmobbing.no