Advokat Mette Berget Bråthen hos PersonskadeAdvokat1 tror det er et misforhold mellom folks rettsoppfatning og de faktiske reglene for sykemelding som følge av vanskelige livssituasjoner. Kanskje er det behov for en ny ytelse som kan hjelpe folk gjennom vanskelige perioder i livet uten å måtte sykeliggjøre normale reaksjoner. Foto: PersonskadeAdvokat1 AS

Noen ganger byr livet på utfordringer utover det vanlige og for mange kan en sykemelding være nødvendig for å komme seg på beina igjen. Men ikke alle tøffe livssituasjoner gir rett til sykepenger, selv om utfordringene kan være i overkant for de fleste.

Arbeidskonflikter, skilsmisse, barnefordeling, sykdom og dødsfall i nærmeste familie, og mobbing. Alt dette er eksempler på situasjoner det kan være tøft og stå i, og presset kan ledet til søvnproblemer, kvalme, utmattelse, høyt blodtrykk og en rekke andre symptomer.

De siste årene har det også vært flere eksempler på kjente personer som av ulike grunner har havnet i hardt vær i media, og der vedkommende har blitt sykemeldt på grunn av presset.

Når gir tøffe livssituasjoner rett til sykepenger?

Etter folketrygdloven § 8-4 første ledd ytes det sykepenger til «… den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.»

Det står altså eksplisitt i loven at arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer ikke utløser rett til sykepenger.

Selve grunnvilkåret for å få sykepenger er at man selv er syk eller skadet.

Det er her det juridiske dilemmaet kommer inn.

Det er enkelt å sette seg inn i at en tøff skilsmisse for eksempel kan gi like store utfordringer som mange anerkjente sykdommer. Slik reglene er utformet i dag er dette likevel ikke i seg selv en situasjon som gir rett til sykepenger.

I NAV sitt rundskriv for sykemelding står det for eksempel at normal sorgreaksjon ikke defineres som sykdom og dermed ikke utløser rett til sykepenger. Det samme gjelder fravær som i realiteten skyldes konflikt på arbeidsplassen.

For å utløse rett til sykepenger må skilsmissen, dødsfallet eller konflikten være så tøff å håndtere at det utløser psykisk eller fysisk sykdom.

Så hvor går grensen mellom en naturlig reaksjon på en tøff livssituasjon og sykdom?

Flere leger tar til ordet for at dagens regler tvinger leger til å bruke psykiatriske diagnoser på normale reaksjoner. Dette kan senere få konsekvenser for pasienten. Foto: Shutterstock

Sykdomsbegrepet

Hva som anses som sykdom er ikke definert i loven. I forarbeidene er det lagt til grunn at dette må vurderes ut fra hva den medisinske vitenskapen til enhver tid klassifiserer som sykdom.

Om en person er syk i den forstand at det gir rett til sykemelding beror derfor i stor grad på legens skjønn. En sykemelding fra lege gir heller ikke automatisk rett til sykepenger. Om vilkårene for sykepenger er oppfylt vurderes av NAV og de er ikke bundet av fastlegens vurdering.

En tøff livssituasjon er altså ikke nok i seg selv. Det kreves noe mer. Dette er et bevisst valg fra lovgivers side. Ved lovendring i 1993 var det ønske om å stramme inn reglene fordi man hadde sett en tendens til utglidning og at man ønsket derfor en strengere praksis.

Departementet viste til at det hadde vært en «en gradvis liberalisering av sykdomsbegrepet ved at naturlige problemer, konflikter eller vanskelige livssituasjoner blir sidestilt med sykdom» (OT.prp.nr.39(1992-1993) punkt 1.2).

En av diagnosene som ofte benyttes av fastleger i tilfeller der ting rett og slett blir for tøft er «P02 psykisk ubalanse situasjonsbetinget». Dette er en veldig generell diagnose og brukes ofte ved for eksempel sykdom eller dødsfall i nær familie, arbeidskonflikter, samlivsbrudd og andre vanskelige livssituasjoner av noe begrenset varighet.

Mange har vært skeptiske til dette og har vist til at det er feil at legene blir tvunget til å bruke psykiske diagnoser på tøffe livssituasjoner for å sikre at pasienten får rett til sykepenger.

I Helsedirektoratets «Faglig veileder for sykemeldere» er denne diagnosen kommentert og det fremkommer at det kreves en individuell vurdering av tilstanden, og at psykiske reaksjoner på grunn av ytre belastninger kan utvikle seg på en slik måte at de gir «symptomtrykk og funksjonstap på linje med sykdom».

Flere leger har i media forsøkt å få oppmerksomhet rundt at dagens sykepengeregelverk faktisk ikke gir hjemmel for sykepenger for vanskelige livssituasjoner. Resultatet har gjerne vært kokende kommentarfelt, for mange kan kjenne seg igjen i en slik situasjon og de fleste tenker det er klart at det må være mulig å få sykepenger i slike situasjoner.

Legene er ikke uenig i dette, men prøver å påpeke at reglene slik de er utformet i dag faktisk ikke dekker disse situasjonene, og at fastlegene blir tvunget til å plassere symptomer på naturlige reksjoner på en vanskelig livssituasjon.

I rettssystemet

I desember 2018 kom situasjonen på spissen for Høyesterett i HR-2018-2344-A.

I saken for Høyesterett hadde fastlegen satt diagnosen «P02 psykisk ubalanse situasjonsbetinget» på en dame etter at hennes sønn ble alvorlig syk. Sykemeldingen ble senere forlenget etter at det hadde oppstått en konflikt med hennes arbeidsgiver.

NAV avslo sykepenger fordi de mente damen selv ikke hadde vært syk. Saken ble behandlet i trygderetten, og lagmannsretten, før Høyesterett til slutt fastholdt NAV sitt standpunkt.
I sykemeldingene viste legen til at A hadde havnet i sterk psykisk ubalanse etter at sønnen hadde blitt alvorlig syk og at hun hadde følt seg trakassert og fryst ut av arbeidsgiver. Dette hadde igjen ledet til blant annet muskelspenninger, kvalme og søvnvansker.

Høyesterett konkluderte med at det ikke var sannsynliggjort at A var sykemeldt som følge av egen sykdom og mente at sykemeldingene i all hovedsak var begrunnet i sønnens sykdom og forholdet til arbeidsgiver.

Det er lett å tenke at dette er urettferdig, men dette er dessverre de harde konsekvensene av regelverket slik det er utformet i dag.

Behov for ny ytelse

Flere har tatt til orde for at det kanskje er behov for en ny type ytelse, som både unngår sykeliggjøring av naturlige reaksjoner på en vanskelig livssituasjon, og som samtidig kan gi mulighet for et nødvendig pusterom.

Landsforeningen for uventet barnedød har for eksempel tatt til orde for innføring av sorgmelding som et alternativ.

Enn så lenge er likevel regelverket strengt. Kun egen sykdom eller skade gir rett til sykepenger. Her er det nok et misforhold mellom regelverket og folks alminnelige rettsoppfatning, og legene føler seg nok i mange tilfeller mellom barken og veden.

Kilder:
https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/8-4-arbeidsuf%C3%B8rhet
https://www.nrk.no/ytring/pa-jobb-med-graten-i-halsen-1.11542003
https://lovdata.no/pro/#document/HRSIV/avgjorelse/hr-2018-2344-a?searchResultContext=1189&rowNumber=1&totalHits=9
https://www.lub.no/tema/sorg/problematisk-%C3%A5-sykmelde-s%C3%B8rgende-p%C3%A5-feil-grunnlag
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder