Da bør du lese dette.

Advokat Reinsborg jobber spesialisert med erstatningsrett og har klienter fra hele landet. Han anbefaler at en alltid tar kontakt med advokat om en har fått en personskade.

Det nærmer seg påske og mange nordmenn trekker til fjellet for å nyte snøfylte feriedager i solen. De mest populære aktivitetene i påskefjellet er langrenn, alpint og aking.

Skiaktivitet forløper vanligvis uten store ulykker og personskader. På den andre side involverer skisport stor fart og det vil alltid være en viss risiko involvert. Ulykker som medfører alvorlige konsekvenser kan forekomme. Ulykkene kan være forårsaket av andre skiløpere eller man kan være uheldig å skade seg selv.

I denne artikkelen vil jeg skrive om retten til erstatning hvis man skader seg i skisporet. Det skilles mellom ulykker forvoldt av andre skiløpere og ulykker hvor man skader seg selv.

Skader voldt av andre skiløpere – ansvarsforsikring

Det kan skje at man f.eks. blir påkjørt av en annen skiløper i høy fart eller at man får en skistav stukket i ansiktet/øyet. De fleste innboforsikringer inneholder ansvarsdekninger, som dekker alminnelig erstatningsansvar for forsikringstaker etter norske rettsregler.
For at en privatperson skal bli erstatningsansvarlig for ulykken, må det foreligge erstatningsbetingende uaktsomhet. Dette innebærer at den handling eller unnlatelse som forårsaket ulykken må kunne ilegges en viss grad av klander, slik at den ikke kan karakteriseres som et hendelig uhell. Ikke alle ulykker ved skiaktivitet gir rett til erstatning.

Tradisjonelt sier man at det må foreligge et avvik fra forsvarlig opptreden og handlemåte. I en rettslig vurdering av skadevolders opptreden legges det blant annet vekt på risikoen/alvoret i situasjonen, handlingsalternativ for og rolleforventning til den konkrete skadevolder (personlige forutsetninger), samt om skadelidte selv er noe å legge til last.

Hvis man blir skadet i en skiulykke som skyldes uaktsomhet, har man krav på erstatning for betydelig varig men, inntektstap, hjemmearbeidstap og skaderelaterte utgifter. Ved konklusjon på uaktsomhet ilegges skadevolder erstatningsansvar etter skadeerstatningsloven.

Har skadevolder innboforsikring med ansvarsdekning, kan erstatningskrav rettes mot forsikringsselskapet. Mangler skadevolder forsikring, må man rette krav mot vedkommende personlig.

Ny Høyesterettsdom som utdyper aktsomhetskrav til alpinister

I en fersk Høyesterettsdom fra i år (HR-2019-497-A) kom erstatningsansvar etter skiulykke på spissen. Dommen gir generell veiledning for aktsomhetsnormen ved skikjøring både i strafferettslig og erstatningsrettslig sammenheng. I saken hadde en 17,5 år gammel gutt kjørt på en jente i alpinbakken slik at hun ble alvorlig skadet. Retten mente at gutten hadde handlet erstatningsbetingende uaktsomt. Han hadde kjørt i høy hastighet over en uoversiktlig hengkant, og klarte ikke å svinge unna piken som befant seg i henget. Gutten ble dømt til 18 dagers fengsel for brudd på straffeloven § 280.

Etter fastlegging av de rettslige utgangspunkt så Høyesterett til FIS sine regler om «alpinvett», som har vært uforandret i 50 år. Høyesterett mener at disse reglene gir god veiledning ved vurdering av forsvarlig/hensynsfull opptreden og aktsomhet i alpinbakken. I regelverket er det sentralt (i forhold til påkjørsler) at man må kjøre kontrollert og avpasse fart og kjøremåte etter ferdighet, terreng, føreforhold og trafikk. Den som kommer bakfra har ansvaret for å unngå kollisjon og den som blir forbikjørt må gis plass for kontrollerte og ukontrollerte bevegelser.

Sett i sammenheng med alminnelige rettslige prinsipper for aktsomhetsbedømmelse kom Høyesterett fram til at «normen for en forsvarlig opptreden i alpinbakken innebærer at en alpinist må kjøre kontrollert og tilpasse kjøringen til forholdene slik at alpinisten ikke utsetter noen for unødvendig risiko. (…) Dersom en skikjører har handlet strid med kravet til forsvarlig opptreden området, vil personen som hovedregel ha opptrådt uaktsomt.»

Høyesterett mente normen gir rom for at alpinister med ulikt ferdighetsnivå kan kjøre på forskjellig vis. En erfaren alpinist har f.eks. andre forutsetninger for å navigere ved en uforutsett situasjon og kan etter omstendighetene kjøre noe raskere enn en nybegynner. Det må imidlertid tas høyde for terreng, kjøreforhold, andre personer i bakken, slag, kuler eller mindre hopp. Det presiseres også at ikke enhver uhensiktsmessig kjøring kan presiseres som uaktsom.

Den aktuelle Høyesterettsdom gir føringer for kravene til aktsomhet i skispor og alpinanlegg og vil være et naturlig utgangspunkt ved vurdering av om en konkret handling er erstatningsbetingende. Jeg går ikke inn på de strafferettslige sider ved dommen.

I den konkrete sak ble det vektlagt at det var mye folk i bakken skadedagen. Vitner og sakkyndig mente at farten var for høy over en uoversiktlig hengkant. Retten delte denne oppfatningen. Ulykken skjedde i en blindsone hvor man burde avpasse farten. Skadevolder hadde ikke oversikt over situasjonen nedover i bakken. Et handlingsalternativ var å redusere farten betydelig og han hadde mulighet til å gjøre dette. En ung alder var ikke til hinder for at gutten kunne klandres for kjøringen.

Oppreisning

Ved grov uaktsomhet kan skadevolder pålegges å utbetale særskilt oppreisnings-erstatning. Dette er erstatning som skal kompensere tort og svie. Erstatningen har et preg av straff. Simpel uaktsomhet er nok for å idømme erstatningsansvar, men ikke særskilt oppreisning.

For skiulykker reguleres oppreisningserstatning av skadeerstatningsloven § 3-5. Ordlyden «grov» setter en høyere terskel for erstatning. Rettspraksis har slått fast at det må foreligge et «markert avvik fra forsvarlig handlemåte» og en sterkt klanderverdig handling. I nevnte dom forelå kvalifisert uaktsomhet og gutten ble dømt til å betale kr. 75.000,- i oppreisningserstatning til jenta. Oppreisning dekkes normalt ikke av ansvarsforsikring og blir ilagt skadevolder personlig.

Høyesterett la vekt på skadevolders svært høye hastighet over hengkanten, til tross for manglende oversikt over situasjonen, representerte et markert brudd på alpinvettreglene og forsvarlig opptreden i alpinbakken. Handlingen medførte en særlig høy fare for personskade.

Juridisk bistand

I saker under ansvarsforsikring dekker forsikringsselskapet rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand fram til et eventuelt avslag. Hvis det blir uenighet om forsikringsselskapets ansvar, utredning av årsakssammenheng/skadeomfang eller utmåling av erstatning, kan skadelidte søke om rettshjelpsdekning under egen innboforsikring. Rettshjelpsdekningen dekker som regel opp til kr. 100.000,- i juridisk bistand mot en egenandel.

Blir du betydelig skadet av en annen person under vinteraktivitet, anbefales det at du tar kontakt med advokat for en prat om din skadesak. PersonskadeAdvokat1 tilbyr alltid en uforpliktende og gratis vurdering.

Det skjer mange alvorlige ulykker i alpinbakkene i Norge hvert år. Heldigvis finnes det gode forsikringsordninger dersom ulykken er ute.

Fallulykker – ulykkesforsikring/uføreforsikring/personalforsikring

Faller man på egenhånd eller kjører inn i et tre/bergvegg, kan man også bli påført varige men eller skader som medfører arbeidsuførhet. Mange private forsikringer og kollektive forsikringer gjennom arbeidsgiver kan gi rett til utbetaling ved slike ulykker.

Forsikringsvilkårene regulerer hva som karakteriseres som en ulykke, samt om enkelte risikofylte aktiviteter er unntatt for dekning. Enkelte skadefølger kan også være unntatt i vilkårene.

Ulykkesforsikringer inneholder ofte en gitt forsikringssum (f.eks. kr. 500.000,-) som kommer til utbetaling ved 100 % varig medisinsk invaliditetsgrad (VMI). Ved lavere påført VMI, har man krav på forholdsmessig utbetaling av forsikringssummen med tillegg av renter fra to måneder etter skademelding til utbetaling skjer.

I mange forsikringsvilkår er ulykkes-kriteriet formulert ved at det må foreligge en «plutselig fysisk, ytre begivenhet».

Slike saker har flere ganger vært oppe til vurdering i Finansklagenemnda. Av nemndspraksis kan man utlede følgende tendenser. I FinKN 2017-120 og 2017-317 blir sammenstøt eller fall akseptert som plutselige fysiske ytre begivenheter. I FinKN-2018-054 og 2017-396 ble kneskader etter frivillige hopp ikke ansett som en ulykkesskader etter vilkårene. Det ble lagt vekt på at skaden skyldtes et sammenstøt med bakken som er en del av aktiviteten og at situasjonen ikke er uventet på samme måte som ufrivillig sammenstøt/fall. Det vist til tidligere nemndsavgjørelser i samme retning. Klager i første sak om frivillig hopp bemerket imidlertid at et annet selskap hadde akseptert krav og utbetalt erstatning. Det lønner seg derfor å melde saken selv om man ikke har falt, slik at man får vurdering/utredning. Vilkårenes ordlyd regulerer erstatningsansvaret og utformingen varierer fra forsikring til forsikring.

Uføreforsikringer kan gi rett til engangsutbetalinger, månedlige eller årlige utbetalinger hvis man bli helt/delvis varig ufør eller ufør i en lengre perioder. Slike forsikringer kan være tegnet privat eller kollektivt. Er ulykken ute er det viktig å få oversikt over hvilke dekninger man var omfattet av på skadetidspunktet.

Enkelte personalforsikringer kan også gi rett til erstatning for påført/fremtidig inntektstap, hjemmearbeidstap og utgifter ved fritidsulykke.

Saker under ulykkesforsikringer gir normalt ikke dekning av rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand. Fastsettelsen av varig medisinsk invaliditetsgrad skjer av rådgivende lege i forsikringsselskapet eller ekstern spesialist. Blir det tvist med selskapet om fastsettelse av VMI eller utmåling av erstatning, kan man søke om rettshjelpsdekning under innboforsikring og advokatbistand. Selv om det ikke er en annen person som har forårsaket skadehendelsen, så kan fritidsulykkesaker involvere betydelige økonomiske verdier. Er du blitt påført en personskade anbefales det derfor å ta kontakt med advokatene i PersonskadeAdvokat1, vi tilbyr alltid en gratis vurdering av din skadesak.