Denne siden forklarer når hørselsskade kan godkjennes som yrkessykdom, hvilke krav som stilles og hvorfor mange saker ikke fører frem.

Kort svar

Hørselsskade kan godkjennes som yrkessykdom dersom det er sannsynlig at langvarig støyeksponering i arbeid er hovedårsaken til hørselstapet. Det må foreligge dokumentert støyeksponering over tid, medisinsk påvist støyskade og andre årsaker må kunne utelukkes eller anses mindre sannsynlige.

Hva menes med hørselsskade?

Med hørselsskade i yrkessammenheng menes typisk:

• varig sensorinevral hørselsskade
• støyskade dokumentert ved audiometri
• eventuelt ledsaget av tinnitus

Forbigående nedsatt hørsel eller plager uten objektive funn gir normalt ikke grunnlag for godkjenning.

Typiske yrker og arbeidsforhold

Hørselsskader forekommer særlig i yrker med langvarig støyeksponering, blant annet:

• industri og verksted
• bygg og anlegg
• offshore og skipsfart
• jordbruk og skogbruk
• transport og anleggsmaskiner
• forsvar, politi og redningstjeneste

Det er ikke yrkestittelen i seg selv som er avgjørende, men faktisk støybelastning i arbeidshverdagen.

Krav til støyeksponering

For at hørselsskade skal godkjennes som yrkessykdom må støyeksponeringen ha vært:

• av tilstrekkelig styrke
• over mange år
• egnet til å forårsake støyskade

Dokumentasjon kan bestå av:

• støymålinger
• arbeidsmiljøkartlegginger
• stillingsbeskrivelser
• opplysninger fra arbeidsgiver
• egenerklæring fra arbeidstaker
• vitneerklæringer
• bransjekunnskap
• dokumentasjon vedrørende hørselsvern

Mangelfull dokumentasjon er en av de vanligste årsakene til avslag.

Medisinsk dokumentasjon

Det må foreligge:

• audiogram som viser støyskade
• medisinsk vurdering av årsak
• vurdering av når skaden sannsynligvis oppstod
• journalopplysninger fra fastlege

Spesialistuttalelser, for eksempel fra øre nese hals spesialist, tillegges normalt størst vekt.

Alternative årsaker til hørselstap

NAV og forsikringsselskap vil alltid vurdere om hørselstapet kan skyldes andre forhold, som:

• aldersrelatert hørselstap
• støyeksponering på fritiden, for eksempel jakt eller musikk
• sykdom eller genetiske forhold

Dersom slike forhold fremstår som like eller mer sannsynlige årsaker, vil kravet ofte avslås.

Vanlige avslagsgrunner

Mange saker avslås av de samme grunnene:

• for kort eller for svak dokumentert støyeksponering
• audiogram som ikke viser typisk støyskade
• lang tid mellom eksponering og påvist hørselstap
• mangelfull medisinsk dokumentasjon

De fleste avslag begrunnes med at årsakssammenhengen mellom arbeid og hørselsskade ikke anses tilstrekkelig sannsynliggjort. God dokumentasjon av både støyeksponering og medisinsk årsak er derfor ofte avgjørende.

Erstatning ved hørselsskade

Dersom hørselsskaden godkjennes som yrkessykdom kan du ha krav på:

• menerstatning ved varig medisinsk invaliditet
• erstatning for tap i inntekt dersom hørselstapet påvirker arbeidsevnen
• dekning av nødvendige utgifter
• erstatning for tapt evne til hjemmearbeid
• advokatutgifter

Størrelsen på erstatningen avhenger av graden av hørselstap og konsekvensene for arbeid og dagligliv.

Når er slike saker sterke?

Saker om hørselsskade står ofte sterkere når:

• støyeksponeringen over anbefalte grenseverdier er godt dokumentert
• yrkeskarrieren har vært lang og ensidig støyutsatt
• audiogram viser typisk støyskademønster
• alternative årsaker er svake eller fraværende
• grundig spesialisterklæring som konkluderer med klar årsakssammenheng

Når slike saker sjelden fører frem?

Saker fører ofte ikke frem når:

• støyeksponeringen har vært sporadisk
• hørselstapet fremstår aldersrelatert
• støyeksponering på fritiden har vært betydelig
• dokumentasjonen er mangelfull

En tidlig og grundig vurdering av saken bidrar til å avklare om vilkårene for erstatning er til stede, og kan dermed spare både tid, ressurser og urealistiske forventninger hos klienten.

---

Videre lesning

For mer informasjon kan det være nyttig å lese:

• hva regnes som yrkessykdom
• beviskrav og årsakssammenheng ved yrkessykdom
• erstatning ved yrkessykdom
• når har du ikke en sak om yrkessykdom

Disse sidene gir et helhetlig bilde av rettigheter og begrensninger.