Denne siden forklarer hvilke krav som stilles, hvilke sykdommer som omfattes og hvilke vurderinger som typisk er avgjørende i praksis.
Kort svar
En yrkessykdom er en sykdom som skyldes skadelig påvirkning over tid i arbeid, og som enten står på listen over godkjente yrkessykdommer eller på annen måte kan dokumenteres å ha klar årsakssammenheng med arbeidsforholdene. Det må foreligge medisinsk diagnose, dokumentert eksponering og sannsynlig sammenheng mellom arbeid og sykdom.
Lovgrunnlaget for yrkessykdom
Retten til godkjenning og erstatning ved yrkessykdom følger hovedsakelig av to regelverk.
Folketrygdloven regulerer spørsmålet om sykdommen kan godkjennes som yrkessykdom. Denne vurderingen foretas av NAV og er ofte avgjørende for videre rettigheter.
Yrkesskadeforsikringsloven regulerer retten til erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap. Selv om NAV godkjenner sykdommen, må vilkårene også være oppfylt etter dette regelverket.
Begge regelverk bygger på samme grunnleggende vilkår, men vurderingene kan likevel bli ulike.
Yrkessykdomslisten
Det finnes en forskriftsfestet liste over sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom. Listen omfatter blant annet:
- støyindusert hørselstap (tinnitus, hyperakusis og følgeplager)
- kontakteksem og andre arbeidsrelaterte hudsykdommer
- arbeidsrelatert astma
- KOLS eller annen kronisk obstruktiv lungesykdom ved støv og røyk
- pneumokonioser (støvlungesykdommer)
- asbestrelaterte yrkessykdommer
- kreft i lunge eller nese bihuler knyttet til yrkeseksponering
- vibrasjonsskader (HAVS og andre nerveskader)
Dersom sykdommen står på listen, er det et bevismessig utgangspunkt for at vilkårene kan være oppfylt, forutsatt at eksponeringen i arbeid kan dokumenteres.
Kan andre sykdommer godkjennes?
Sykdommer som ikke står på yrkessykdomslisten kan i enkelte tilfeller likevel godkjennes. Dette forutsetter at det foreligger en klar og sannsynlig årsakssammenheng mellom arbeid og sykdom.
I slike saker stilles det særlig strenge krav til:
- medisinsk dokumentasjon
- beskrivelse av eksponering
- utelukkelse av andre sannsynlige årsaker
I praksis er terskelen høyere for godkjenning, og mange slike saker avslås.
Krav til påvirkning og eksponering
For at en sykdom skal regnes som yrkessykdom, må påvirkningen i arbeid ha vært:
- av tilstrekkelig styrke
- over tilstrekkelig lang tid
- egnet til å forårsake den aktuelle sykdommen
Kortvarig eller sporadisk eksponering vil som hovedregel ikke være tilstrekkelig. Dokumentasjon av arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø og varighet er derfor sentral.
Årsakssammenheng mellom arbeid og sykdom
Det må foreligge sannsynlighetsovervekt for at sykdommen skyldes påvirkning i arbeid. Dette innebærer at:
- arbeidsrelatert påvirkning må fremstå som den mest sannsynlige årsaken
- alternative forklaringer må vurderes og veies opp mot hverandre
- medisinsk sakkyndige vurderinger ofte er avgjørende
NAV og forsikringsselskap fokuserer ofte på om det finnes andre forhold som kan forklare sykdommen, som alder, livsstil eller annen uheldig eksponering på fritiden.
Vanlige misforståelser om yrkessykdom
Det er flere utbredte misforståelser som ofte fører til feil forventninger.
En vanlig misforståelse er at sykdommen alltid må stå på yrkessykdomslisten. Dette er ikke helt riktig, men i praksis svært viktig.
En annen misforståelse er at arbeidsgiver må ha gjort noe galt. Ansvar for yrkessykdom er objektivt, og det kreves ikke skyld.
Mange tror også at lang ansettelsestid alene er tilstrekkelig. Det er ikke varigheten i seg selv, men typen og graden av påvirkning som er avgjørende.
Når bør saken vurderes nærmere?
Det kan være grunnlag for nærmere vurdering dersom:
- du har arbeidet i mange år under kjente risikoforhold
- sykdommen typisk forbindes med yrkeseksponering
- NAV eller forsikringsselskap har avslått med begrenset begrunnelse
- forsikringsselskapet har innhentet en erklæring fra deres egen rådgivende lege
- saken befinner seg i et grenseland
I slike tilfeller kan en juridisk vurdering av vilkårene gi et klarere bilde av om saken bør følges videre.
Videre lesning
For mer utfyllende informasjon kan det være nyttig å lese:
- beviskrav og årsakssammenheng ved yrkessykdom
- hørselsskade som yrkessykdom
- erstatning ved yrkessykdom
- når har du ikke en sak om yrkessykdom
Disse sidene gir en mer praktisk forståelse av hvordan regelverket anvendes i konkrete saker.
