Denne siden forklarer hvilke krav som stilles til dokumentasjon, hvordan NAV og forsikringsselskap vurderer årsakssammenheng og hvorfor mange saker faller utenfor ordningen.
Kort om beviskravet
For at en sykdom skal godkjennes som yrkessykdom må det foreligge sannsynlighetsovervekt for at sykdommen skyldes påvirkning i arbeid. Det innebærer at arbeidsrelaterte forhold må fremstå som den mest sannsynlige årsaken til sykdommen.
Det er ikke tilstrekkelig at arbeid kan ha bidratt. Det må være mer sannsynlig enn ikke at arbeid er hovedårsaken.
Hva må dokumenteres?
En yrkessykdomssak bygger normalt på tre hovedkomponenter som alle må dokumenteres.
Medisinsk diagnose
Det må foreligge en klar og korrekt medisinsk diagnose. Symptomplager uten entydig diagnose gir ofte et svakt utgangspunkt. Spesialistuttalelser tillegges normalt større vekt enn fastlegeuttalelser.
Yrkeseksponering
Det må dokumenteres hvilke arbeidsoppgaver du har hatt, hvilke påvirkninger du har vært utsatt for og over hvilket tidsrom. Dette kan omfatte:
- arbeidsbeskrivelser
- stillingshistorikk
- målinger, vernerunder, HMS-dokumenter, stoffkartotek og sikkerhetsblader
- verneutstyr og risikovurderinger
- uttalelser fra arbeidsgiver, bedriftshelsetjeneste og kollegaer
Sammenheng mellom arbeid og sykdom
Det må være medisinsk og faglig grunnlag for at den dokumenterte eksponeringen kan forårsake den aktuelle sykdommen.
NAVs vurdering av årsakssammenheng
NAV vurderer årsakssammenheng etter en helhetsvurdering. De legger særlig vekt på:
- om eksponeringen er kjent for å kunne gi sykdommen
- om eksponeringen har vært tilstrekkelig i styrke og varighet
- om sykdommen har et tidsforløp som passer med eksponeringen
- om det foreligger alternative årsaker
NAV benytter ofte medisinske rådgivere og spesialister i vurderingen. Arbeidsmedisinere, lungeleger, ØNH-spesialister, hudleger og nevrologer er de vanligste.
Alternative årsaker og konkurrerende forklaringer
I praksis er alternative årsaker ofte det avgjørende punktet. NAV og forsikringsselskap vil vurdere om sykdommen kan forklares av:
- alder
- livsstil
- skadelig eksponering på fritiden
- tidligere sykdom eller skader
Dersom slike forhold fremstår som like eller mer sannsynlige årsaker, vil kravet normalt avslås.
Forsikringsselskapenes bevisvurdering
Forsikringsselskapene foretar en selvstendig vurdering etter yrkesskadeforsikringsloven. Selv der NAV har godkjent sykdommen, er det ikke uvanlig at forsikringsselskapet avslår erstatning.
Typiske innvendinger er:
- at eksponeringen ikke har vært tilstrekkelig
- at sykdommen har andre sannsynlige årsaker
- at sammenhengen ikke er tilstrekkelig dokumentert
Disse vurderingene blir ofte gjort av selskapenes rådgivende leger eller andre tilknyttede spesialister og de er ofte mer restriktive enn NAVs.
Vanlige årsaker til avslag
Mange yrkessykdomssaker avslås av gjentakende grunner:
- mangelfull dokumentasjon av eksponering
- uklar eller omstridt diagnose
- lang tid mellom eksponering og symptomutvikling
- sterke alternative forklaringer
Avslagene er ofte juridisk og medisinsk komplekse.
Når advokatbistand er særlig viktig
Advokatbistand er ofte nødvendig når:
- saken står og faller på medisinske vurderinger
- NAV eller forsikringsselskap har avslått
- det er uenighet mellom sakkyndige
- de økonomiske konsekvensene er betydelige
En advokat kan bidra til å strukturere dokumentasjonen, stille riktige spørsmål til medisinske sakkyndige, sikre at skadelidte kommer til nøytral og kompetent spesialist og slik sett sikre at bevisvurderingen blir korrekt.
Vår vurdering av slike saker
I vår vurdering av yrkessykdomssaker legger vi særlig vekt på om:
- eksponeringen er godt dokumentert
- sykdommen typisk forbindes med slik påvirkning
- alternative årsaker fremstår som mindre sannsynlige
- det foreligger faktisk og rettslig grunnlag som tilsier at saken kan føre frem
Mange henvendelser avslås fordi bevisbildet er for svakt. Det er viktig å få en grundig vurdering av spesialisert advokat så tidlig som mulig.
Videre lesning
For mer praktisk veiledning kan det være nyttig å lese:
- hva regnes som yrkessykdom
- hørselsskade som yrkessykdom
- når har du ikke en sak om yrkessykdom
- erstatning ved yrkessykdom
Disse sidene gir ytterligere innsikt i hvordan vurderingene foretas i konkrete saker.
