Et sekunds uoppmerksomhet er nok, i brøkdeler av et sekund kastes hodet bak og så frem. Nakkeskader i form av nakkesleng er hyppig forekommende i forbindelse med ulykker, særlig ved påkjørsel bakfra. I en artikkel fra Tidsskriftet Den Norske Legeforening fremgår det at det er ca. 2.000,- nye tilfeller av nakkeslengskader i Norge hvert år. Hos 3 – 5 % av personer som har vært utsatt for en påkjørsel som gir nakkesleng, vil det utvikle seg symptomer på en nakkeslengskade innen tre dager. Et mindretall av disse igjen vil utvikle kroniske plager.
Advokat Mone Kööhler-Gjesteby vant nylig over forsikringsselskapet i en nakkeslengskadesak etter trafikkulykke, og skadelidte fikk tilkjent flere hundre tusen kroner i erstatning. Foto: PersonskadeAdvokat1 AS
Tar du kontakt med PersonskadeAdvokat1 vil du få hjelp av advokater som jobber spesialisert og har lang erfaring med å kreve erstatning etter nakkeslengskader. Vi jobber kun med personskaderett og er godt vant til å jobbe mot forsikringsselskapene for å ivareta våre klienters rettigheter. Vår hovedmålsetning er at alle våre klienter skal få mest mulig i erstatning og gjennomgående oppnår vi svært gode resultater for våre klienter.
Ny dom fra Høyesterett
Plager som ofte oppstår ved nakkeslengskader, som for eksempel hodepine og muskelsmerter, rammer dessuten en ganske stor andel av befolkningen helt uavhengig av eventuelle ytre traumer. Dette gir betydelige bevisvansker ved avgjørelsen av om et gitt sykdomsbilde har sin årsak i et nakkeslengtraume.
I en fersk dom fra Høyesterett, der skadelidte i dag er helt arbeidsufør på grunn av kroniske smerter og utmattelse, tar landets høyeste domstol på ny stilling til årsakssammenhengen i nakkeslengskader.
Vilkår for årsakssammenheng i nakkeslengskader
For nakkeskader etter nakkesleng er det i rettspraksis oppstilt fire vilkår for at det skal være årsakssammenheng mellom ulykken og den etterfølgende skaden, sier advokat Mone Kööhler-Gjesteby i Personskadeadvokat1.
1. For det første må det aktuelle traumet ha hatt tilstrekkelig skadevoldende evne.
2. For det andre må det foreligge akutte symptomer på skade i form av nakkesmerter innen to til tre døgn.
3. For det tredje må det foreligge brosymptomer, altså sammenhengende plager fra traumet inntraff til en eventuell kronisk senfase.
4. Og for det fjerde må det foreligge et sykdomsbilde som er forenlig med det man vet om skader påført ved nakkesleng. Det fjerde vilkåret omtales ofte som det såkalte forenlighetsvilkåret.
I den nye dommen fra Høyesterett var problemstillingen om skadelidtes smerter og øvrige plager i dag kan føres tilbake til skader som følge av et nakkeslengtraume under en kollisjon i 2002. Et sentralt tema var om det helt uvanlige smertebildet etter så lang tid kunne forklares med en nevrologisk overfølsomhet for smerte, i saken omtalt som sentral sensitisering.
Sentral sensitisering
Også et atypisk forløp kan være forenlig med nakkeslengskade sier Høyesterett, forutsatt at forløpet kan forklares med basis i anerkjent medisinsk viten. Skadelidte har i denne saken gjort gjeldende at hun, med utgangspunkt i de opprinnelige smertene har utviklet overfølsomhet for smerte, og at sentral sensitisering kan forklare det uvanlige og alvorlige sykdomsforløpet. Både tingretten og lagmannsretten har langt på vei sluttet seg til dette.
Professor Ellen Jørum, som var en av tre rettsoppnevnte sakkyndige for Høyesterett, har forklart at sentral sensitisering er et fenomen hvor nervecellene i ryggmargen, på grunn av smertepåvirkning, etter hvert utvikler økt følsomhet for smerte. Dette kan gi smerte ved stimulans som vanligvis ikke er smertefull (allodyni). Også økt smerterespons på allerede smertefulle stimuli, med langvarig etter-effekt (hyperalgesi) er aktuelt. Sentral sensitivering er avdekket i dyreforsøk, ved registreringer direkte på nervecellene, men det er ikke foretatt tilsvarende studier på mennesker. Høyesterett mener derfor at utrykket foreløpig kun tjener som en indirekte forklaringsmodell, forteller advokat Kööhler-Gjesteby.
Den rykende ferske dommen om nakkesleng fra Høyesterett gjør det neppe vanskeligere å få erstatning. Foto: Shutterstock
Hva sier Høyesterett
Ettersom den rettslige målestokken etter rettspraksis er hva som følger av «allment akseptert medisinsk viten», må Høyesterett bygge på hva man fra et vitenskapelig ståsted mener med sentral sensitisering, og på hva man fra et vitenskapelig ståsted vet om dette fenomenet som forklaring på en ellers uforklart smerteutvikling etter nakkeslengtraumer.
Det fremgår av dommen at Høyesterett ikke kan utelukke sentral sensitisering som en mulig forklaring på et atypisk smerteforløp i nakkeslengstilfellene. Samtidig sier Høyesterett at det er veldig mye man ikke vet om dette og dette er først og fremst en teori om smerte. Denne teorien gir oss ikke en medisinsk anerkjent forklaring på hvordan en utvikling som starter med et moderat nakkeslengtraume, kan ende i fullstendig uførhet flere år senere.
Uten at det er avgjørende for Høyesterett syn på saken, nevnes at det ut fra de sakkyndiges redegjørelser for Høyesterett uansett bare ville være en mindre del av skadelidtes totale smerter og plager som eventuelt skulle kunne forklares med sentral sensitisering. Høyesterett viser til professor Ellen Jørums redegjørelse, hvor hun særlig har pekt på at sentral sensitisering bare er en mulig forklaring på smerte, ikke andre plager, at det ikke er tilstrekkelige holdepunkter for allodyni eller hyperalgesi hos skadelidte, at det ikke er vitenskapelig enighet om at muskelsmerter generelt er uttrykk for sentral sensitisering, at sentral sensitisering opptrer tidlig i et forløp, at spontan bedring ikke er vanlig ved sentral sensitisering og at sentral sensitisering ikke kan forklare kronisk pågående smerte.
Høyesterett konkluderer etter dette med at det ikke er grunnlag for å konstatere faktisk årsakssammenheng mellom nakkeslengtraumet i 2002 og skadelidtes invalidiserende smerter og plager i dag.
Gjør dommen det vanskeligere å få erstatning?
Kort oppsummert kan vi si at dommen viderefører Høyesteretts praksis knyttet til vurderingen av faktisk årsakssammenheng i nakkeslengsaker. Den legger til grunn at sentral sensitivering ikke er en medisinsk anerkjent forklaring på hvordan en utvikling som starter med et moderat nakkeslengtraume, kan ende i fullstendig uførhet flere år senere. Vi mener at dommen på denne måten ikke gjør det vanskeligere å få erstatning etter nakkeslengskader, sier advokat Kööhler-Gjesteby.
Forsikringsselskapet skal dekke advokatutgifter
Både i saker etter bilansvarslova og under ansvarsforsikring har man krav på dekning av «rimelige og nødvendige» utgifter til juridisk bistand. Advokaten vil kunne bistå med å kartlegge tapet og fremme krav mot selskap/skadevolder etter personskade.
Dersom ulykken er ute vil vi sterkt anbefale at du tar kontakt med advokatene i PersonskadeAdvokat1. Vi jobber kun med erstatningsrett og er drevne i å jobbe mot forsikringsselskapene for å sikre våre klienters rettigheter. Som et av Norges mest spesialiserte innen feltet oppnår vi i de fleste saker svært gode resultater for våre klienter. Ta gjerne kontakt med oss allerede i dag, og finn ut hva vi kan hjelpe deg med videre.