En personskade fører til store omveltinger i hverdagen, både for den som er skadet og resten av familien. Den som er alvorlig skadet må få muligheten til å opprettholde et så normalt liv som mulig. Erstatning for sosialmedisinske tiltak kan være aktuelt for å bidra til en bedre hverdag for den skadelidte.

Advokat Kristin Sande bistår skadede personer fra hele landet. Hun mener det er viktig å vurdere om det bør kreves erstatning for sosialmedisinske utgifter. Foto: PersonskadeAdvokat1 AS

Hva er sosialmedisinske utgifter?

I erstatningsretten skiller man mellom tre ulike kategorier utgifter. Den første kategorien er utgifter for å dekke rene sosiale behov, for eksempel utgifter til ferie. Disse utgiftene skal dekkes opp av ménerstatningen. Du kan lese mer om ménerstatning på personskadeadvokat1.no/menerstatning.

Den andre kategorien er utgifter til rent medisinske behov. Det kan være utgifter til pleie og behandling, nødvendige medisiner og lignende. Slike utgifter skal i utgangspunktet dekkes av det offentliges tilbud etter helse- og sosiallovgivningen. Eventuelle egenandeler kan likevel kreves dekket som en del av erstatningen.

Den siste kategorien er utgifter til sosialmedisinske behov. Sosialmedisinske utgifter er ytelser som skal gi skadelidte mer selvstendighet, uavhengighet og trivsel i hverdagen. I praksis er dette ofte ytelser som bidrar til at skadelidte kan være mer ute blant folk, eller som gjør det mulig for skadelidte å bo hjemme.

Erstatning for sosialmedisinske utgifter kan være aktuelt i alle typer personskadesaker, inkludert pasientskader, yrkesskader og trafikkskader. Ytelsene skal være et supplement til de offentlige ytelsene, innenfor rammen av det som er rimelig og nødvendig.

Eksempler på sosialmedisinske ytelser

Det finnes mange ulike sosialmedisinske tiltak, og de ulike tiltakene må vurderes fra person til person. Typiske eksempler på sosialmedisinske utgifter er lønn til personlig assistent og utgifter til ledsager som kan være med på ferie eller fritidsaktiviteter. Slike tiltak kan være viktige for at skadelidte ikke blir isolert som følge av skaden.

Det kan også gis kompensasjon for hjelp som utføres av familie og venner. Av rettspraksis følger det at det må kunne forventes at familie og venner yter noe gratisarbeid. I virkeligheten er det likevel slik at mange pårørende bruker tid og energi som går langt utover det som kan forventes. Verdien av denne gratisbistanden kan etter omstendighetene kreves erstattet.

Andre sosialmedisinske tiltak kan være utgifter til spesialtilpasning av bil eller dekning av utgifter til annen transport. Slike utgifter kan være viktig for at skadelidte kommer seg ut av hjemmet.

Et annet praktisk eksempel er tilpasning av eksisterende bolig. Det kan for eksempel være behov for å installere heis, større bad for rullestolbrukere, hjelpehåndtak m.m. En person med synshemming kan for eksempel ha behov for at boligen har bestemte fargevalg eller lyskilder.

En personskade kan også føre til økte utgifter til å forvalte boligen, for eksempel økt strømforbruk på grunn av tekniske hjelpemidler, behov for økt temperatur i huset eller behov for økt lys. Bruk av rullestol vil blant annet føre til økt slitasje på boligen.

Erstatning for sosialmedisinske utgifter kan være aktuelt i alle typer personskadesaker, inkludert pasientskader, yrkesskader og trafikkskader. Foto: Shutterstock

Hvordan vurdere størrelsen på de sosialmedisinske utgiftene?

I erstatningsretten er det et ulovfestet vilkår at merutgiftene er «nødvendige og rimelige». For ytelser som skal dekke et sosialmedisinsk behov kan nivået for nødvendig og rimelig være høyere i erstatningsretten enn det som dekkes av de offentlige ytelsene. Det er årsaken til at skadelidte kan kreve erstatning for denne typen utlegg i tillegg til de offentlige ytelsene.

For å vurdere størrelsen på de sosialmedisinske ytelsene må man først kartlegge skadelidtes funksjonsevne og hjelpebehov. Det betyr at man må vurdere hva skadelidte klarer på egen hånd, og hva skadelidte trenger hjelp til. I denne vurderingen er det særlig tre forhold som er viktig å vurdere; skadelidtes kognitive, motoriske og sensoriske funksjonsevne.

Med kognitiv funksjonsevne menes blant annet skadelidtes læreevne, hukommelse, evne til språk og evne til å regulere egen atferd. Et viktig moment i den forbindelse er skadelidtes innsikt i egen situasjon. Hvis skadelidte har stor innsikt i egen situasjon vil sosialmedisinske tiltak ofte ha stor nytteevne, og kan bidra til å gi skadelidte mer trivsel i hverdagen.

Den motoriske funksjonsevnen omfatter evnen til muskelstyring, kraft, forflytningsevne, evne til å utføre daglige gjøremål og lignende. Ofte er det slik at jo større motorisk funksjonstap, jo større er behovet for dekning.

Den sensoriske funksjonsevnen kan også si en del om skadelidtes behov for sosialmedisinske tiltak. Tap eller nedsatt syn kan for eksempel føre til et stort behov ekstern hjelp i hverdagen.

Skadelidtes nyttiggjøringsevne er et viktig hjelpemoment i vurderingen av størrelsen på de sosialmedisinske utgiftene. Man må spørre om skadelidte kan ha nytte og glede av sosialmedisinske tiltak. Av rettspraksis følger det at man må vurdere om tiltaket eller ytelsen vil ha gjenopprettende og vedlikeholdende effekt.

Det er ikke alltid lett å vurdere skadelidtes hjelpebehov og nyttiggjøringsevne. Informasjon fra leger, spesialistvurderinger, utredninger fra kommunen, NAV og rehabiliteringssenter er viktige hjelpemidler. Opplysninger fra pårørende er også helt sentralt.

I rettspraksis er det lagt til grunn at erstatningsutmålingen ikke skal basere seg på detaljerte fremstillinger av de sosialmedisinske utgiftene, men beregnes skjønnsmessig.

«Supplementserstatning» – fradrag for offentlige ytelser

Erstatning for utgifter til sosialmedisinske tiltak skal som nevnt være et supplement til de offentlige ytelsene. Det innebærer at det skal gjøres fradrag for de offentlige ytelsene som skadelidte mottar i den erstatningen som beregnes. Det er derfor viktig å få kartlagt hvilke ytelser skadelidte allerede mottar. Det kan for eksempel være grunn- eller hjelpestønad fra NAV, støttekontakt fra kommunen, brukerassistert personlig assistanse (BPA) eller andre tiltak.

Har du vært utsatt for en skade, og lurer på om du kan ha dekning for utgifter? Ta kontakt med oss på telefon 22 88 30 60 eller via vårt kontaktskjema, og vi kan gi deg en vurdering av saken. Vi jobber spesialisert med personskader, og har lang erfaring i å sikre den erstatningen du har krav på.