Advokat Kristin Sande - Erstatning etter yrkessykdom

Artikkelforfatter og advokat Kristin Sande har hatt mange klienter som har fått yrkessykdom på grunn av jobb som renholder. I enkelte tilfeller blir plagene så store at det blir nødvendig å slutte i jobben, eller finne ny jobb. I denne artikkelen gir hun gode råd til hva du bør foreta deg dersom du får en yrkessykdom. Foto: PersonskadeAdvokat1

Hver dag er renholdere utsatt for eksponering av rengjøringsmidler og kjemikalier. Renholdsarbeid innebærer også mye vått arbeid, det vil si arbeid som innebærer mye kontakt med vann, fuktighet på grunn av hansker eller behov for hyppig håndvask. Arbeid med rengjøringsmidler og vått arbeid kan gi varige helseplager, og renholdere er en av de arbeidsgruppene som rapporterer om høyest arbeidsrelatert fravær.

Økt risiko for astma, KOLS og hudplager

Ifølge Arbeidstilsynet er renholdere mye mer utsatt for å utvikle astma og KOLS enn ellers i befolkningen. Det skyldes antakeligvis at enkelte rengjøringsmidler inneholder kjemikaler som det er skadelig å puste inn over tid.

Noen kjemikaler inneholder løsemidler som kan føre til løsemiddelskade ved lengre tids eksponering. De fleste løsemiddelskader oppstår som følge av at man puster inn luft som er forurenset av løsemiddeldamp.

I tillegg kan rengjøringsmidler virke irriterende på huden, og direkte kontakt med kjemikalier kan føre til at man får eksem. Hudplager kan også skyldes vått arbeid, enten ved direkte kontakt med vann eller bruk av tette hansker. Over tid kan dette føre til at man utvikler irritativt eller allergisk kontakteksem.

For noen forsvinner plagene når man er borte fra arbeidsplassen, mens andre utvikler varige plager. Mange opplever også at de utvikler irritasjon og allergiske reaksjoner på dagligdagse lukter og midler, for eksempel parfyme, eksos, stearin m.m.

Varsle arbeidsgiver og NAV

Det er viktig å gi beskjed til arbeidsgiver dersom du har utviklet sykdom på grunn av rengjøringsmidler, utstyr eller vått arbeid på jobb. Arbeidsgiver skal skrive skademelding så snart som mulig, og har også plikt til å sende skademeldingsskjema til NAV.

Hvis arbeidsgiver ikke har meldt sykdommen til NAV kan du gjøre dette selv. Du finner meldeskjema på NAV sine hjemmesider, eller ved ditt lokale NAV-kontor.

Det er viktig å være oppmerksom på at en yrkessykdom må meldes innen ett år etter at du ble klar over årsaken til sykdommen. NAV kan i visse tilfeller gjøre unntak fra meldefristen.

Hvis NAV godkjenner plagene som yrkessykdom vil dette utløse enkelte særrettigheter. Ved godkjent yrkesskade- eller sykdom har du blant annet krav på dekning av nødvendige utgifter til legebehandling hos offentlig godkjent behandler. Det innebærer blant annet utgifter til legekontroll, poliklinikk m.m. Klikk på linken for å lese mer om særrettighetene.

Erstatning yrkessykdom renholdsarbeider

I følge Arbeidstilsynet er renholdsarbeidere en spesielt utsatt yrkesgruppe for yrkessykdommer. De vanligste sykdommen er astma, KOLS, løsemiddelskader og hudplager som irritativt eller allergisk kontakteksem. Foto: Shutterstock

Melde sykdommen til arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap

Arbeidsgiver er pliktig til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Dersom sykdommen har ført til et tap utover det som dekkes av det offentlige kan du ha krav på erstatning fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap.

Sykdommen bør meldes til forsikringsselskapet så snart man mistenker at det dreier seg om en yrkessykdom. Det er forsikringsselskapet til den arbeidsgiveren som skadelidte er ansatt hos når sykdommen blir konstatert som er ansvarlig for å utbetale erstatning etter loven. En sykdom anses konstatert etter yrkesskadeforsikringsloven på det tidspunktet da skadelidte første gang søkte legehjelp for sykdommen.

Det er vanlig at arbeidsgivere skifter forsikringsselskap flere ganger. Ved yrkessykdom kan det derfor oppstå spørsmål om hvilket selskap som er ansvarlig. Årsaken er at de første symptomene på sykdom kan ha oppstått lenge før det faktisk blir konstatert en yrkessykdom.
Dette vil bli avklart etter hvert som man får kartlagt utviklingen av plagene.

Hva kan du ha krav på?

For noen blir plagene så store at det er nødvendig å slutte i jobben, eventuelt finne en ny jobb. Ved varig eller forbigående arbeidsuførhet kan du ha krav på ytelser etter folketrygdloven. Dersom du har fått godkjent yrkesskade eller yrkessykdom gjelder det egne regler for beregningen av blant annet sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. I noen tilfeller kan NAV være med på å dekke omskolering til et nytt yrke.

Forsikringsselskapet skal i utgangspunktet dekke påført tap, tap i framtidig erverv og rimelige og nødvendige utgifter som du ikke får dekket av det offentlige. Påført inntektstap skal i prinsippet dekkes krone for krone, mens fremtidig inntektstap beregnes etter standardiserte regler.

Hvis du er påført varige plager kan du også ha krav på ménerstatning. Denne erstatningsposten omtales ofte som ikke-økonomisk tap. Ménerstatning skal kompensere for den varige funksjonsnedsettelsen som sykdommen har ført til. Den medisinske invaliditeten som skaden utgjør må være minst 15 % for at den skal gi rett til erstatning. Invaliditetsgraden fastsettes av leger og spesialister. Du kan ha krav på ménerstatning både fra forsikringsselskapet og NAV.

Har du utviklet plager etter kontakt med rengjøringsmidler og vått arbeid, og lurer på om du kan ha krav på erstatning? Ta kontakt med oss på telefon 22 88 30 60 eller via vårt kontaktskjema, og vi kan gi deg en vurdering av saken. Vi jobber spesialisert med yrkesskade- og sykdomssaker, og har lang erfaring i å sikre den erstatningen du har krav på.

Kilder:
https://stami.no/content/uploads/2018/06/Faktaboka-2018.pdf
https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/renholdsarbeid-og-kjemisk-pavirkning/
https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/vatt-arbeid/