Senioradvokat Mette Berget Bråthen mener at den lange saksbehandlingstiden til flere offentlige instanser er et alvorlig rettsikkerhetsproblem i Norge. Hun mener at det bør bevilges mer penger slik at systemene blir mer effektive og at saksbehandlingstiden kan reduseres betraktelig. Foto: PersonskadeAdvokat1

Artikkel 6 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen gir alle rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid.

Muligheten til å få vurdert sine rettigheter innen rimelig tid er en av grunnpilarene i rettssystemet.

Det er dette med rimelig tid som nå er et problem i flere offentlige instanser, og dette utgjør et rettssikkerhetsproblem.

Problemet er ekstra stort fordi dette rammer deler av forvaltningen som behandler saker som har stor betydning for den enkeltes rettigheter, og på områder der tid kan være avgjørende.

Som advokat jobber jeg spesialisert med personskadesaker og det er derfor på dette området jeg har hentet mine erfaringer, og eksempler.

Pasientskader

Norsk pasientskadeerstatning er en statlig etat som skal vurdere om pasienter er påført en pasientskade og om de skal gis økonomisk kompensasjon for dette. Konsekvensene av en pasientskade kan være enorme for den den gjelder, og resultatet kan også være dødelige.

Et eksempel er sakene der svikt ved behandlingsstedet har gjort at kreft ikke blir oppdaget slik at sykdommen har fått utvikle seg.

Dersom pasienten mistenker at han er påført en pasientskade kan dette altså klages inn til Norsk pasientskadeerstatning. Saksbehandlingstiden her varierer, men er etter min erfaring i de fleste tilfeller innenfor det som må omtales som rimelig tid.

NPE fatter så vedtak i saken. Hvis de konkluderer med at du er påført en pasientskade går saken videre til utmåling. Avviser de ansvar kan saken klages inn til Pasientskadenemnda og det er her det store rettssikkerhetsproblemet kommer inn.

Pasientskadenemnda har en forventet saksbehandlingstid på 24 måneder. På vårt kontor har vi flere saker som nå har vært til behandling i over tre år. Når den varslede saksbehandlingstiden nærmer seg kommer det brev som beklager den lange saksbehandlingstiden og at ny forventet saksbehandlingstid gjerne ligger åtte måneder frem i tid.

For de alvorlig syke pasientene kan dette medføre at de går bort mens de venter på svar, og mange ønsker ikke engang å klage fordi de ikke vil bruke den siste tiden på en slik prosess. Den lange saksbehandlingstiden gjør det også umulig å legge en sak bak seg og medfører en betydelig merbelastning på pasienten.

Voldsoffer

Et annet eksempel er Kontoret for voldsoffererstatning. Dette er en offentlig instans som skal behandle krav fra mennesker som har vært utsatt for straffbare handlinger. En søknad til Kontoret for voldsoffererstatning besvares med et standardbrev der det orienteres om at antatt saksbehandlingstid er 6 måneder i prioriterte saker og 2 år i uprioriterte saker. Prioriterte saker er saker der det er avsagt dom. Uprioriterte saker er saker som av ulike grunner er henlagt av politiet, for eksempel på grunn av ukjent gjerningsmannen.

Kvinnen som ble voldtatt av ukjent gjerningsmann må derfor i gjennomsnitt vente 2 år for å den økonomiske kompensasjonen hun har krav på. Dersom hun er uenig i vedtaket fra Kontoret for voldsoffererstatning kan dette klages inn til Statens Sivilrettsforvaltning som har ytterligere 6 måneder saksbehandlingstid.

Den lange saksbehandlingstiden i offentlige instanser kommer ofte overraskende på mange som allerede befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon. Foto: Shutterstock

NAV

Mange som har blitt utsatt for skader, enten pasientskader, vold, yrkesskader eller trafikkskader blir også avhengig av midlertidige eller varige ytelser fra NAV.

Etter endt sykemeldingsperiode må de fleste søke om arbeidsavklaringspenger. Normal saksbehandlingstid på søknad er tre måneder. Dette innebærer at du vil stå uten ytelse i en periode dersom du ikke søker tidlig nok. Skulle NAV avslå vil det normalt gå 12 uker før klageinstansen kan se på saken. Også i denne perioden vil brukeren stå uten ytelse. Dersom klageinstansen ikke endrer standpunkt, kan saken bringes inn for Trygderetten. Her er antatt saksbehandlingstid 6-8 måneder, fortsatt uten ytelser.

Dersom NAV avslår søknaden om arbeidsavklaringspenger, kan altså brukeren måtte stå uten ytelser i opp mot ett år. For de fleste betyr dette altså helt uten inntekt. Vilkårene for sosialhjelp er strenge, og normalt vil ikke en som kvalifiserer til arbeidsavklaringspenger oppfylle vilkårene for dagpenger.

Brukeren risikerer å komme i samme problem dersom man har nådd makslengden for arbeidsavklaringspenger og får avslag på uføretrygd.
Her er rettssikkerhetsproblemet særlig stort fordi dette får direkte betydning for brukerens mulighet til å klare seg økonomisk. Det får også store ringvirkninger fordi manglende inntekt hos en voksen kan velte økonomien til en hel familie.

Må tas grep

Etter min erfaring gir alle instansene en grundig og god vurdering i de fleste saker når svaret først kommer. Rettssikkerhetsproblemet ligger altså i den enorme saksbehandlingstiden. Dette er et problem som ligger på høyere nivå. Det må antagelig bevilges mer penger til instansene, flere hoder må på plass, og en gjennomgang av rutiner og arbeidsmetoder er antagelig også nødvendig.

Mens skylden fordeles er det likevel skadelidte og brukere som lider under dette. Dette er personer som allerede har havnet i en sårbar og vanskelig situasjon og en kamp mot systemet er det siste de trenger.

Så i disse valgkampdager bør kanskje øynene løftes fra bompengedebatten og se opp på at velferdsstaten Norge i dag også har andre problemer som vi bør ta tak i. Å sikre de svakeste er å sikre fellesskapet og en grunnleggende tanke er at alle skal få det de har krav på, også når du ikke har krefter til å kjempe selv.