Advokat Fredrik Reinsborg jobber spesialisert med trafikkskadesaker og bistår klienter fra hele landet. Han mener at skadelidte er tjent med å bruke advokat som utelukkende jobber med personskade. Bilde: PersonskadeAdvokat1 AS
Vinteren er i anmarsj og fører med seg glatte veistrekninger, samt vanskeligere kjøreforhold. Selv om veier har blitt bedre og biler tryggere, skjer det enda et stort antall ulykker i Norge. Ifølge SSB er gjennomsnittet for de 5 siste år 678 hardt skadde og 138 drepte i trafikken på årlig basis. I 2017 talte statistikken 665 hardt skadde og 106 drepte.
Personer som blir påført skade i en trafikkulykke vil kunne ha krav på erstatning. Dette gjelder både for fører og passasjerer av bil eller motorsykkel/moped. Videre vil man ha krav på erstatning om man blir påkjørt av kjøretøy som syklist eller fotgjenger. I Norge er det obligatorisk med bilansvarsforsikring som dekker personskade forvoldt av motorvogn.
Forsikringsselskapet til fører som har skyld i ulykken bærer ansvaret hvis flere biler er involvert. Ved påkjørsel av myke trafikanter bærer forsikringsselskapet til skadevoldende bil ansvar, og i singel-ulykker må man forholde seg til eget forsikringsselskap. Selv om man er skyld i en trafikkulykke, vil man ha krav på erstatning for personskade. Forsikringsselskapet kan imidlertid avkorte erstatningen hvis skadelidte har medvirket til skaden med vilje eller uaktsomhet.
Blir det straffesak kan du ha rett på oppreisning
Mange ulykker utløses av at en bilfører bryter trafikkreglene eller ikke viser tilstrekkelig aktsomhet i trafikken. Blir man skadet eller mister nært familiemedlem i trafikkulykke hvor det er utvist straffbar skyld, kan man fremme erstatningskrav i etterfølgende straffesak. Skadelidte eller etterlatte får da status som fornærmet, og kan ha krav på oppnevnt bistandsadvokat. Særlig praktisk er det at retten tar stilling til krav om oppreisning selv om det er kort tid etter ulykken.
Straffesaker kan komme opp relativt raskt og vil ofte være første steg i en trafikkskadesak.
Oppreisning og menerstatning er erstatningsposter som ikke kompenserer økonomisk tap. Postene skal kompensere tort og svie, samt skadens betydning for livsutfoldelse/livskvalitet. Oppreisningsposten har et preg av straff og skal virke pønalt mot skadevolder. Erstatningsposten er aktuelt hvis skadevolders handling kan karakteriseres som grovt uaktsomt.
Utmålingen av oppreisning skjer konkret i den enkelte sak. Erstatningsnivået fastsettes i lys av handlingens objektive grovhet, graden av skadevolders skyld, arten og graden av påførte skadefølger og skadelidtes oppfatning av hendelsen. For etterlatte etter dødsulykke er det et normert erstatningsbeløp på kr. 125.000,-, ved personskade fastsettes oppreisningsnivået skjønnsmessig i lys av nevnte momenter.
I forsikringssaken, hvordan går du frem og hva kan du kreve?
Økonomisk tap og varig men som følge av trafikkulykken lar seg sjelden konstatere før straffesaken er avsluttet. Hvis du blir påført en skade som påvirker din helsesituasjon bør man melde inn skaden til ansvarlig forsikringsselskap så raskt som mulig. Har man fått medhold på oppreisningskrav i rettssak, kan dette kravet rettes mot forsikringsselskapet.
Etter innmelding vil forsikringsselskapet normalt sende ut skademeldingsskjema og basisfullmakt. På basisfullmakten fyller man inn alle behandlere man har vært i kontakt med etter ulykken og NAV-kontor. Skader man seg i trafikken er det lurt å ta kontakt med helsevesenet for å kartlegge behov for behandling og sikre en best mulig rehabilitering.
Skadelidte har krav på erstatning av økonomisk tap som står i årsakssammenheng med trafikkskaden. Ulykken kan medføre skaderelaterte merutgifter til lege, fysioterapeut, medisiner, hjelpemidler og til re-anskaffelse av materielle ting ødelagt i ulykken. Erstatning for ”rimelige og nødvendige” merutgifter kan man kreve av forsikringsselskapet. Forsikringsselskapet plikter også å dekke utgifter man sannsynligvis vil ha i fremtiden.
I trafikkskadesaker har man videre krav på erstatning for skaderelatert inntektstap. Blir man sykemeldt på grunn av en trafikkskade gir sykepengene vanligvis full dekning første skadeår, men de dekker ikke alltid tap av overtid, tillegg og bonus-ordninger. Er man påført slike tap kan man rette foreløpige krav til forsikringsselskapet. Forsikringsselskapet foretar ofte foreløpige erstatningsutbetalinger før saken er klar til endelig oppgjør. Det er viktig å fremskaffe dokumentasjon på det tapet man har underveis. Dokumenterte krav får man lettere gjennomslag for hos selskapet.
Hvert år blir over 600 personer hardt skadet i trafikken i Norge. Trafikkskader får ofte store økonomiske konsekvenser for den involverte og da er det viktig å vite hvordan en må gå frem for å få det en har krav på. Foto: Shutterstock
Kommer man ikke ut i jobb etter endt sykemeldingsperiode, kan det bli aktuelt mer arbeidsavklaringspenger (AAP). AAP dekker vanligvis 66 % av tidligere inntekt og man får ved overgangen til denne ytelsen et større løpende inntektstap. De alvorligste skadene kan føre til hel/delvis uføretrygd og et livslangt økonomisk tap.
Når skadefølgen har stabilisert seg (ofte 2 år etter ulykken) innhenter man vanligvis spesialisterklæring i trafikkskadesaker. Lege tar i erklæring stilling til årsakssammenheng mellom ulykken og etterfølgende helseplager, omfanget på skadefølgene i varig medisinsk invaliditetsgrad, skadefølgers betydning for funksjon og særlige behov etter ulykken. Spesialisterklæringen er sakens viktigste bevis og legger føringer for erstatningsutmålingen.
Ved betydelig skadefølge (varig medisinsk invaliditetsgrad på 15 % eller mer) har man krav på særskilt menerstatning. Som nevnt er dette en ikke-økonomisk tapspost som skal kompensere skadens betydning for livskvalitet/livsutfoldelse.
Har skaden redusert arbeidsevnen i hjemmet, kan man også kreve erstattet påført og fremtidig hjemmearbeidstap. Skadefølgene etter trafikkulykke kan påvirke muligheten til å utføre nødvendige oppgaver i hus og hage. Evnetapet i seg selv er erstatningsrettslig vernet. Det kan også skape behov for å betale for bistand til arbeidsoppgaver man før skaden klarte selv, eller føre til merarbeid for øvrige medlemmer av husstanden.
Når skaden er stabil/utredet og fremtidig arbeidssituasjon er kartlagt, er det naturlig å utarbeide endelig krav i saken. Deretter kan saken søkes løst i forhandling med selskapet. Kommer man ikke til enighet om erstatningsutmålingen vil det kunne bli behov for behandling i klagenemnd eller å anlegge sak for retten. Ved tvist mot forsikringsselskapet i trafikkskadesaker, vil man kunne aktivere rettshjelpsdekning under fører-ulykkesforsikring eller innboforsikring for å sikre ryggdekning for utgifter til juridisk bistand.
Særlig om etterlattes erstatningskrav
Mister man et nært familiemedlem i en dødsulykke kan man ha krav på forsørgertapserstatning hvis man ble helt eller delvis forsørget av avdøde på tidspunktet for trafikkulykken. Erstatningen skal fastsettes under hensyn til forsørgingens omfang og den etterlattes muligheter for selv å bidra til sin forsørging. Kravet på forsørgertapserstatning består av to hovedelementer; erstatning for tradisjonelt inntektstap og dekning av hjemmearbeids- og omsorgstap.
Dekning av juridisk bistand i trafikkskadesaker
I saker etter bilansvarslova har man krav på dekning av ”rimelige og nødvendige” utgifter til juridisk bistand. Advokat vil kunne bistå med å kartlegge tap og fremme krav mot selskap/skadevolder etter personskader. PersonskadeAdvokat1 jobber spesialister med personskadeerstatning og tilbyr gratis vurdering av din skadesak. Det anbefales sterkt at du tar kontakt for en uforpliktende samtale hvis du blir påført skade i trafikken.
